Dette er selvfølgelig et bilde fra for et år siden. Bare tanken på å ta av meg vottene og ta en selfie i løypa får meg til å grøsse.
Årets første skitur – i strålende sol, silkeføre etter nylige snøfall og passe temperatur. For å si det forsiktig, jeg var ikke alene. 54 bussen til Brekke var stappfull kl 10.30 og jeg var glad for ikke å skulle kjempe meg til en parkeringsplass. Mye folk ute mellom Brekke og Sognsvann, men jeg tror ikke på langt nær så mange som fra Sognsvann og Frognerseteren, for ikke å snakke om innerst i Sørkedalen. Spesielt hyggelig var det å se alle barnefamiliene med små og litt større barn på ski og akebrett. Det er tydelig at Norge igjen er en skinasjon, ikke bare for dem med nummer på brystet, men for alle, store og små. Ett av Skiforeningens motto: “Barn på ski er glade barn” ble ikke gjort til skamme denne solfyllte lørdagen.
To timer på ski i variert terreng var nok for denne gamle damen og det var bare en gang jeg måtte krype til korset og ta av meg skiene, i det siste bratthenget ned til Hammeren. Dessuten var det begynt å bli litt avkjørt med små steiner som stakk opp etter mye ploging. Alt i alt veldig fornøyd med meg selv, med at jeg fortsatt klarer å holde meg på beina og til og med kan gå i litt kupert terreng. Etterpå smakte det særdeles godt med te, brødskiver og Klassekampen lørdag i sofaen.
Klassekampen lørdag er alltid en glede å lese. Denne gangen gledet jeg meg ekstra over professorene Hofmann og Tjomsland som hadde en lengre artikkel med overskriften “Kosmetisk kirurgi er et yrkesetisk problem”. Som jeg skulle sagt det selv som i forrige bloggpost, men bare det at to professorer har så enormt myer større gjennomslagskraft og blir kanskje, forhåpentligvis, lyttet til. Professorene viser til et policydokument fra Lederne i Norsk allmennmedisinsk avdeling og Den norske tannlegeforening frA 2021 som konkluderer med at “Kosmetisk behandling uten medisinsk eller odontologisk indikasjon,er ikke forenlig med god profesjonell praksisog bør ikke tilbys av allmennleger og tannleger”. Tenk om foreningen for plastisk kirurgi kunne komme med noe tilsvarende.
Noe som forundrer meg er at de kvinnene som har stått frem med sine historier om bivirkninger og farer for bl.a. kreft etter brystimplantater overhode ikke problematiserer bruken av kosmetisk kirurgi. De er mest opptatt aV at det offentlige skal lage registere over type implantater og hvem som får dem satt inn. Så når det private helsevesenet bedriver kosmetiske behandlinger som fører til bivirkninger er det det offentlige som må ta støyten og reparere skadene. Og det offentlige stiller opp, det må det for her gjelder legeetikken.
