Barneidretten er en helseinvestering.

Omlag 90 prosent av barn og unge er innom organisert idrett en kortere eller lengre periode. De fleste starter med en eller annen aktivitet fra 5-6 års alderen. Som oftest i allidretten eller fotball. For mange dabber interessen av etter noen år, og barna slutter. Hvorfor blir det slik? Vi vet endel om det og det skal jeg forsøke å si noe mer om.

idrettslagene som driver dette må vanligvis betale for bruk av haller og anlegg. Instruktørene kan være ivrige foreldre eller andre som prøver å holde styr på barna uten vederlag. Noen klubber betaler 15-16 åringer for å være instruktører. Jeg har noen ganger opplevd pinefulle treninger hvor de unge trenerne ikke på noe måte har fungert.  Fra 11-12 års alderen er instruktørene på en eller måte skolerte gjennom kurs osv. og noen klubber har allerede fra denne alderen profesjonelle trenere.

For noen blir utgiftene i allidretten ett hinder for at barna kan starte der. Dette baller på seg slik at organisert idrett for 10-11 åringer allerede blir kostbart og noen sluttet av den grunn. Unger elsker å leke og ha det gøy sammen. Det er litt av syn å se de minste barna de første gangene på fotballtrening. 10-15 unger som løper høylytt etter ballen uten mål og mening, men moro er det. Etterhvert avløses dette av ønsker om å lære å mestre ting. Barna må få litt instruksjon i “hvordan gjøre ting” for å lære mestring. Dette er nok det vesentligste når vi ser på hva som gjør 10-11 åringen glad og entusiastisk.

Alle vet idag at fysisk aktivitet er sunt og bra for det meste her i livet. Mye av dette starter i barneårene og  jeg synes det er eiendommelig at vi ikke investerer mye mer i barne- og ungdomsidretten. Kanskje den viktigste arena for utjevning og integrering i samfunnet.

Nå skal jeg fortelle hva Island med rundt 320 000 mennesket gjør. Alle haller og anlegg eies av stat og kommune. Klubbene betaler ikke leie. Det har utdannede trenere i barneidrett fra første stund. For hvert barn på trening betales kr. 4000.- (norske). 25 prosent av dette dekkes av kommune. I lagidrettene trener de tidlig i grupper, vurdert etter hvordan de fysiske ferdigheter er. Islendingene har tro på at like barn leker best. “10 åringen som er klumsete med ballen synes det ikke er moro å bli driblet rund av de beste”. Dette er til ettertanke for oss i Norge som er livende redde for slik tenking.

Hva så? Oslo kommune har milliard overskudd i 2018. Ellendig vedlikehold av anleggene krever ett vedlikeholds kraftak. Behovet for nye allbruks anlegg er på minst 40. Bruken av anlegg burde være gratis. Klubber som viser stor og bra aktivitet for barn bør få kommunale tilskudd til avlønningen av skikkelige instruktører. Frivilligheten lovprises med rette. Men en velvillig mor/far er som oftest ikke den beste trenerløsningen for at barna skal synes det er så bra at de fortsetter.

Å bruke penger på masse-idrett for barn og unge fremmer folkehelsa. At noen også blir veldig gode, får vi så glede oss over i neste omgang!

Hilsen Thor-Øistein som idag rir en av kjepphestene

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg