Etter å ha lest boka “Musikk og hjernen” som neurologene Are Brean og Geir Olve Skeie har skrevet, vil jeg svare ja. Men før jeg går løs på premissene for det, vil jeg si noe mer generelt om sprekhet. Sprekhet kan være en objektivt affære. Jeg ser for meg 80 åringen som vandrer rundt i skog og mark uten problemer. Han hogger ved, han leser aviser og bøker, har god hukommelse og diskuterer livlig. Både han selv og vi rundt er klare i vår vurdering. Han er sprek fysisk og mental helse er bra. Men det er heldigvis den subjektive sprekhet de fleste av oss er mer opptatt av. Den går mer ut på hvordan vi synes vi fungerer ut i fra hva vi ønsker og håper. Jeg har feks vært syk og puslete. Så kommer dagen med stigende humør, jeg kommer meg ut i frisk luft og lysten til å lese dukker opp igjen. Jeg meddeler omgivelsene, ” jeg er sprek igjen”. Denne gode subjektive opplevelse håper vi selvsagt vedvarer.
Det er idag masse kunnskap som forteller at en sunn livsstil med bra kosthold og regelmessig fysisk aktivitet øker sjansene for å kunne leve et bra og aktivt liv. Det har jeg tidligere skrevet betraktelig mye om og skal ikke gjenta det her.
Jeg vil heller se litt på det Brean og Skeie skriver om i boka. Menneskehjernen består av 80 milliarder nerveceller (neuroner) og hver celle har i snitt forbindelse med 7000 andre nerveceller. Og i tillegg kommer alle de andre cellene i hjernen vår (gliaceller) , sansynligvis i et like stort antall. Dette utrolig kompliserte system utvikles fra fødsel og ihvertfall til 20 års alder. Boka er spennende og er skrevet slik at alle lesende og interesserte vil få mange gode stunder til ettertanke. Her er noen få eksempler:
Barn som går i korps eller får annen musikk-opplæring utvikler spesielle deler av hjernen. Dette gjenfinnes langt opp i eldre år og kan være medvirkende til å gjøre hjernen generelt mer robust.
Det ser ut til at jo mer utdannelse og videre intektuelt liv vi har, jo større reservekapasitet har hjernen. Får vi et hjerneslag hvor nerveceller i deler av hjernen dør, vil andre deler av hjernen overta. Stor reservekapasitet bedrer mulighetene for restitusjon. Det vises også til at musikk av forskjellig art sammen med annen opptrening gir tilleggs-gevinst.
Det er så mange indikasjoner på at musikk er bra i å forebygge en rekke sykdommer og i behandling, og det er ikke bare hjerneslag, men også feks Parkinsons sykdom og Demens. Det er imidlertid for lite vitenskapelig arbeide som er gjort og tildels er det lite kontrollerbart. Slik jeg leser boka er det likevel holdbart å si at det musiserende menneske vil kunne utsette starten og symptombyrden ved de 2 lidelsene. Et musiserende menneske er både den aktive utøver, men også den aktive lytter til musikk.
Til slutt, et japansk arbeide fra 2014 delte 119 eldre friske gamle i 2 grupper med trening 1 gang i uken. Den ene gruppen trente med musikk, den andre uten. Etter ett år fant man at gruppen med musikk hadde klart mest bedring av kognitiv funksjon. Denne gruppen hadde også et bedre bevart hjernevolum, (MR vurdert). Det nevnes ikke, men jeg håper de også ble fysisk sprekere. Dette rimer godt med mine erfaringer. Trening i grupper hvor vi synes musikken er flott gjør oss også glade, “vi tar i” , og vi fortsetter.
Brean og Skeie nevner opptil flere ganger at positiv effekt av musikk betinges av at vi liker den!!
Hilsen Thor-Øistein som anbefaler boka.
