Jeg hørte en gang et utsagn fra en bekjent i slutten av 60-årene: Jeg vil ikke bli pensjonist for pensjonister er så kjedelige, de bryr seg bare om uviktige ting. Mon det. Min erfaring er at pensjonister uansett alder er levende opptatt av samfunnet rundt seg og tanker i tiden.

Det siste er den mengden av senioraktiviteter og senioruniversiteter bare ett eksempel på. Fra det store Pensjonistuniversitetet i Oslo som tidligere holdt til i Klingenberg kino, nå i Colosseum, til alle de mindre pensjonistakademiene eller universitetene rundt om i bydelene. Min egen bydel, Sagene/Torshov, har et livskraftig eldreuniversitet som i år fyllte 25 år, 25 år med månedlige foredrag og en voksende medlemsmasse. Pensjonistuniversitetet i Colosseum er så populært at det er en lang venteliste for å bli medlem og være sikret plass på foredragene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sagene/Torshov Eldreuniversitet holder til på Deichman Torshov og det er etter hvert blitt tydelig at det trengs mer plass. På siste møte før sommeren var det allerede i god tid før det startet klokken 11 nesten helt fullt.

Jeg har tidligere skrevet om eldre leger og vår forening hvor styret var så engstelig for rekruttering til foreningen at de ville døpe oss om til Seniorlegene. Heldigvis mislyktes de, og enten eldreuniversitetene heter eldre eller senior er tilstrømningen mer enn stor nok, vi er jo en del av den berømte eldrebølgen må vite.

Vi gamle eller pensjonister har en rekke tilbud som ikke bare er beregnet på gamle. For helsepersonell f.eks. Medisinsk selskap og Helsehistorisk forum. Selv om disse slett ikke bare er beregnet på oss gamle så er prosentandelen godt voksne (som det så vakkert heter) ganske høy på møtene.

Til siste møte i Medisinsk selskap gikk jeg med spesielt stor forventning (som ble innfridd) da Magne Nylenna, forøvrig også eldre, skulle snakke om Medisin i norsk kriminallitteratur. Jeg er og har alltid vært en ivrig konsument av krim, noe som er litt suspekt ettersom kriminalromaner ikke akkurat er regnet som det mest lødige. Det hjalp derfor godt på selvtilliten at jeg har selskap av en medisinsk ener som Magne Nylenna.

Jeg har selv strenge krav til hva jeg liker av krim. 1. De skal ikke være i overkant blodige og/eller bestialske. Derfor har jeg “slått opp” med både Jo Nesbø og Karin Fossum enda så godt de to skriver og bøkene deres virkelig regnes som god litteratur. Men ikke for meg. 2. Det må være spennende og intrikat og avslutningen skal helst komme som en overraskelse. Jeg er ikke spesielt god til å løse krimgåtene så avslutningen er ofte overraskende for meg. 3. Britisk krim er best, men mange norske følger godt etter, likeledes noen svenske og danske. Men jeg er åpen for å prøve noe nytt. Akkurat nå har jeg kjøpt en kritikerrost amerikansk krim “The god of the woods” som jeg rett og slett gleder meg til å lese.

Tilbake til Nylennas undersøkelse vedrørende medisin i norsk kriminallitteratur. Han har tatt for seg alle vinnerne av Rivertonprisen fra 1972 til 2024 – 15000 sider krim, og lett etter sammenlikninger med medisinsk diagnosesetting, andel leger i hoved- eller biroller og andre likheter med medisinsk praksis. Han fant mange likheter mellom handlingen i krimbøker og metodene som brukes i medisinsk utredning, men ikke så ofte som han hadde forestilt seg. Han fant også en god del faktiske medisinske feil og misforståelser og anbefaler derfor forlagene å bruke medisinske fagkonsulenter. Troverdigheten er avhengig av pålitelig informasjon.

Nylennas favorittdetektiv er Sherlock Holmes. Hans fire råd for analytisk resonnement gjelder både for detektiver og leger: 1. Noter detaljer 2. Skap ulike årsakshypoteser 3. Eliminer de minst sannsynlige og 4. Finn en forklaring som passer med funn og fakta.

Jeg kunne brukt mye mer plass på denne veldig morsomme og spennende undersøkelsen, men det blir kanskje andre muligheter enn i Medisinsk selskap. Hvem vet, kanskje kommer Magne Nylenna og hans undersøkelse til et Senioruniversitet nær deg.

Hilsen Ragnhild