Vår gode venn og kollega Gro Nylander har skrevet boka “Barnebarn- Glede og alvor”. Den handler om alle aspekter ved å være besteforelder. Den er svært personlig og handler mye om hvordan Gro og mannen Øyvind har vært besteforeldre og hvordan de har greid det, og det stort sett bedre enn folk flest. Men for å si det med en gang, vi er mange som prøver så godt vi kan og det er kanskje “godt nok”.
Før jeg sier noe mer om boka, vil jeg fortelle litt om hvordan jeg opplevde mine besteforeldre. Far hadde 13 søsken og mor hadde 11 søsken . Begge familien hadde middels store gårdsbruk i Akershus. Fars far døde da jeg var 3-4 år gammel. Ut over at jeg husker at jeg satt på fanget hans en gang, er han ute av mitt minne. Men jeg har et minne av at at det var godt å sitte der, han luktet gammel mann og pipetobakk. Morfar levde noe lenger, de var begge født ca 1875. Morfar tok meg i hånden og leide meg rundt på gården. Vi var i smia, vi var i fjøs, stall, grisehus og hønsehus og rundt omkring. Han sa ikke ikke så mye, kanskje lite gran når den lille pjokken spurte om noe. Det som imponerte meg mest var at den gamle mannen med utslitt dressjakke og hatt på hodet sto på tunet og kløyvde ved hver dag. Farmor og mormor opplevde jeg som to gamle, snille og utslitte kvinner som ga god klemmer, de sa heller ikke så mye. De ble utrolig nok dengang ca 80 år. Uten at de gjorde så mye sammen med oss sto besteforeldrene våre for en trygghet og tilhørighet som vi barnebarna følte.
Det er kvantesprang fra jeg var liten gutt i 1940 åra til idag. Og kjære Gro, det er alt dette som har blitt annerledes, du skriver om og som jeg skal prøve å reflektere over. Vi besteforeldre idag lever lengre og er friskere enn for et par generasjoner siden. De fleste av oss er ikke utslitt av hardt arbeide, dårlig råd og mange barn. Boka er på en måte en familie Nylander/Almås biografi som jeg synes er god. Du beskriver godt utfordringene som dere møter med barn og barnebarn. Du refererer til andres historier også og du har referanser. Jeg sitter likevel igjen med en følelse av at dere får til det meste bedre en “folk flest”, uansett hvor helhjertet vi andre prøver. Gleden ved å bistå med barnebarnas aktiviteter er stor og er nok endel av prosessen med å gi stafettpinnen videre. Barn og barnebarn kan også komme i situasjoner som krever mye besteforelderinnsats og mange klarer det også. Jeg er opptatt av å gi alle besteforeldre god samvittighet så lenge de gjør det de makter. Vi må godta og respektere at vi er forskjellige.
Første del av boka gir en god kunnskapsformidling om svangerskap, fødsel, amming, ting med babyen som ikke helt går skinner. Og du rir noen av dine kjepphester her og der, det må du få lov til. Dette følges opp med utfordringene som kommer de neste årene. Hele tiden med en fin besteforeldrevinkling. Boka kan leses sammenhengende,men første halvdelogså som oppslagsverk.
Gro, du har tidligere skrevet mye som spesielt har vært betydningsfullt for omsorgen av spebarn. Nå har du rundet det av med en personlig bok om det å være besteforelder som jeg har lest med interesse
Hilsen Thor-Øistein som er imponert over at du har orket dette også.
