Nå har vi hatt noen dager med mye å glede seg over. For en gammel gubbe er det storveis å oppleve et spebarn som smiler og lager gurglelyder, aktive 12åringer som finner på masse moro og unge mennesker på begynnelsen av spennende karrierer.
Men aller først litt om hva samfunnet prøver å legge til rette for oss gamle. I Norge er det omlag 220 000 som er 80 år og eldre. Mange greier seg godt, mens noen trenger omsorg og etterhvert pleie. De fleste jeg kjenner foretrekker å bo slik at vi naturlig er i kontakt med alle generasjon. Gretne gamle gubber og sure kjerringer plassert i eldreboliger eller på eldre-tun, er ikke bare suksesshistorie.Vi er heldige og bor i et hus med 22 leiligheter. I sameiet er vi eldst og de yngste er noen og tyve. Her er det småbarn og store barn. Det er katter og hunder og vi prater alle med hverandre. Noen kjenner vi godt, mens andre er vi bare på smilende nikk med. De gangene jeg føler for en rolig prat om alderdommen, er det ikke problem å få til det. Men det er ikke slik hverdagen skal være, hvertfall ikke for meg.
Idag var jeg med unge venner i Midtstuen og “overvåket” Jarls glimrende hopping på plast. Men dagens opplevelse var Ronja, 3 måneder gammel. Jeg så henne første gang 1 uke gammel, 2400 gram og 46 cm. Idag er hun 6000 gram og 60 cm. Vi hadde skikkelig blikk-kontakt og lagde de godlydene som gleder oss. Det er helt greit å bli litt sentimental.
For noen dager siden var vi sammen med barnebarnet Hedda og venninnen Anja, begge 12 år. Jentene er spreke, men det er likevel litt rørende at de blir med på morfars morgengym i nesten 45 minutter med etterfølgende bading. De var også entusiastisk med på bær- og kantarell-tur i varmen og det varmet særlig mormors hjerte. Om kvelden spilte vi oldemors Liverpool kortspill til det ble mørkt.
Vi har et hyggelig spisested “rett over tunet”. Noen ganger har vi spist der men daglig passerer jeg uteserveringen med hunden Pia som skal luftens. Jeg vil ikke legge skjul på at det nok er Pia som først og fremst har tiltrukket seg to unge serverings damers oppmerksomhet. Det har etterhvert blitt noen hyggelig samtaler, og for å si det rett ut, de unge damene er imponerende. Den ene er utdannet danser og har vært på senen også som syngende skuespiller. Den andre er profesjonell fotograf. “I disse koronatider” er begge på vent i sin karriere og livnærer seg som servitører. Lange og tøffe arbeidsdager. Fint for en gammel gubbe er det å få ta litt del i de utfordringer de flotte unge damene står overfor. Det er bare å si lykke til.
Til slutt er det vel bare å si, det er godt å fremdeles ta del i de yngre genersjoners liv, selv om det blir litt på avstand.
Hilsen Thor-Øistein som har gode dager.
