Mye av “den norske idrettsmodellen” er basert breddeidrett som grunnfjell. En nylig undersøkelse viste at omlag 90 prosent av ungdommen kunne fortelle at de kortere eller lengre hadde vært med i organisert idrett. Fra 14-15 års alderen starter en naturlig avskalling. Etter flere fine fine år, har mange lyst til å gjøre andre ting. Andre fortsetter og noen ender opp som toppidrettsutøvere. Og det skal jeg se litt nærmere på.
Jeg har nettopp vært på VM i Seefeldt og opplevd norsk skiidrett på det beste.
Etter flere 10- år med idretten, var det enda en gang flott å oppleve Norge på det beste. Langrenn, hopp og kombinert har store tekniske team og støtteapparat som fungerer strålende. Hva ender det ut med? Mange av utøverne presterer opp til beste og noen ganger er det bra nok til heder og medaljer. For meg er det mer enn klart at støtten apparatet rundt og tryggheten de andre utøverne gir, er en suksess-faktor. Jeg skal ikke legge sjul på at det var kombinert gutta jeg opplevde nærmest.De har levd opp til ideene i vår modell med lojalitet og samhandling. Ifjor vedtok de en økonomisk delingsmodell som gir utøverne økonomisk trygghet.
En annerledes opplevelse i Oslo Tingrett.
Jeg skal passe meg vel for noen forhåndsprosedyre, men noen refleksjoner er det allerede lov å gjøre. En av verdens aller beste slalåm/storslalåm utøvere går til sak mot Skiforbundet fordi de har nektet han å fronte Red Bull på hjelmen. Det kreves kr. 15 millioner i erstatning. Så langt vel og bra. Med god grunn roser han far og familie for strålende støtte og hjelp underveis. Men så kommer det, han har nå i flere år reist verden rundt med et stort støtteapparat, ett sted mellom 5-10 personer. Dette er et mannskap som også tar vare de andre utøverne og de er ikke veldig mye dårligere enn han. I retten idag sier han at hjelpen, støtten og bidraget fra forbundets folk har vært minimal. Han sier ikke noe om de andre gutta som ofte er skikkelig kompiser og gode venner som støtter i tykt og tynt. Hvordan tolker de hans signaler? Har jeg opplevd noe liknende tidligere? Ja, heldigvis sjelden, men uansett resultater, de har ikke blitt folkehelter.
Hva så?
Retten vil si noe om det økonomiske oppgjøret, men ikke hvordan komme videre. Han er en strålende alpinist som kanskje greier seg alene uten forstyrrende elementer. Vi får bare fastslå at vi er laget forskjellig og må leve med. For å komme helskinnet unna den sportslige konflikt er det sansynligvis lettest om et helt eget apparat bygges rundt han. Men synd er det at den fine dynamikken vi vanligvis ser mellom norske utøvere kan utebli.
Hilsen Thor-Øistein som synes at 6 dager i Tingretten ikke viser Norge på det beste.
