Er vi – du og jeg – medansvarlige for griseskandalen?

Dette er ikke et forsvar for uansvarlige grisebønder, men noen tanker om hvordan vi endte der.

Denne uken har store deler av Norges befolkning fått med seg dokumentaren om uforsvarlig behandling av dyr, i dette tilfelle griser. Enten vi så Brennpnktdokumentaren, fikk noen av de grusomme detaljene via Dagsrevyen, eller bare hørte på radio hva dokumentaren dokumenterte så er vi alle sjokkerte og uforstående til hvordan mennesker (les grisebønder) kan behandle dyr på en slik måte. Lederen i bondeorganisasjonen vrir seg på Dagsrevyen og vil helst ikke svare på direkte spørsmål om hvordan dette kunne skje og Landbruks-og matminister Bollestad er sint og skuffet, også i beste sendetid.

Så hvordan kunne det skje – er grisebønder onde mennesker?

Naturligvis ikke, grisebønder er som deg og meg, opptatt av jobben sin og vil gjerne få det til å gå rundt økonomisk. Og der er vi ved sakens kjerne – follow the money. For vi er så veldig opptatt av å få billigere og billigere mat. Vi handler i billigkjedene hvor matprisene er strupt til et minimum og eierne tjener milliarder. Får vi ikke billig nok mat her hjemme – ja – så reiser vi på såkalt Harrytur til Sverige og handler enda billigere mat der. Kjedene som har den største delen av markedet for salg av mat forlanger av produsentene at de de leverer skal koste nærmest ingenting slik at kjedene kan selge billig mat og selv ta ut store fortjenester. Og bøndene – de sitter igjen med knapper og glansbilder + litt for kjøttet de selger. Slik blir stordriften til – hvor dyrene – idette tilfelle grisene- ales opp på samlebånd og mister på den måten sitt menneske – nei dyreverd. Når mennesker mister menneskeverdet kan de behandles forferdelig som vi så under nazismen. Når dyrene blir en pakkeløsning på samlebånd mister de muligheten til å bli behandlet på en ordentlig måte.

Hvorfor dette maset om stadig billigere mat?

I slutten av 1950-årene brukte en gjennomsnittshusholdning i Norge i overkant av 40% av inntekten sin på mat. I dag bruker vi i gjennomsnitt 11%. Og alikevel skriker vi etter stadig billigere mat. Hva har skjedd? Hvorfor er vi ikke villige til å betale for at maten vi spiser er produsert på en god og bærekraftig måte? Mitt forslag er at maten må bli dyrere, de store kjedene må ta ut mindre profitt og vi må slutte å reise til Sverige for å handle. Skal vi produsere mat i Norge så må vi som forbrukere også kjøpe norsk mat. Grisebøndene skal ikke måtte plage dyrene sine for at Rema- og Kiwieierne skal bli enda rikere så når maten må bli dyrere må det komme matprodusentene til gode, ikke butikkeierne.

Hva kunne vi ønske oss?

At noen eierne av de store kjedene gikk i seg selv og sluttet å presse produsentene til å produsere billig. Tenk om de ville gå inn for å selge produkter de visste var produsert på en forsvarlig måte og ikke tok ekstra stor fortjeneste, men lot produsentene tjene på det. Dette ville være en vinn vinn situasjon for markedsføring av forsvarlig produsert mat burde bety noe for oss. Mange vil gjerne betale for kvalitet og forsvarlighet, men ikke for å berike butikkeierne. Anstendig kjøttproduksjon og forsvarlig dyrehold vil sannsynligvis bli dyrere, men kvaliteten blir bedre og vi slipper å se ribbe til 39 kr pr kilo i frysediskene.

Hilsen Ragnhild som satser på fisk og grønnsaker og det kjøttet vi spiser vil vi vite hvor kommer fra.

5 kommentarer
    1. Jeg nekter å være medansvarlig for at noen idioter blant bønder mishandler dyrene sine! Disse bøndene ville mishandlet selv om kjøttet ble solgt dyrere, tro meg. Jeg spiser knapt svinekjøtt, og aldri ribbe. Kan ikke fordra den feite greia.
      Oksekjøtt kjøper jeg en sjelden gang i form av kjøttdeig. Alt som er i hele stykker har kilopris til himmels, noe jeg som ufør ikke kan betale. Dessuten er det ikke særlig godt. Spiser heller ikke sau/lam, en sjelden gang kylling. Så jeg er ikke så ihuga kjøtteter som de fleste. Oppdrettsfisk vil jeg heller ikke ha. Det byr meg imot. Jeg klarer hvitfisk ennå, men blir det for mange bilder i media av plastfylte fiskemager, slutter jeg vel med det også.
      Å ja, jeg har aldri handlet i Sverige eller Danmark, for den saks skyld.

    2. Det er vi, uten tvil. På jakt etter mer og billigere hele tiden driver vi bransjen i feil retning. Takk for at du setter fokus på det☺🙋

    3. Her hos oss i Grenland, og i en rekke andre kommuner, har vi fått en salgskanal for landbruksprodukter, Reko-ringen. Her selger bonden sine varer direkte til forbruker.
      Vi bestiller direkte på FB og varene hentes på fast utleveringssted. Dette er selvsagt heller ikke en garanti for at dyra hadde det bra mens de levde, men jeg vil tro at det å kommunisere direkte med bonden gjør det litt tryggere.
      Det blir selvsagt litt dyrere å kjøpe kjøtt gjennom Reko-ringen, men jeg betaler gjerne litt mer for bedre dyrevelferd. Om vi velger å spise litt mindre kjøtt, behøver ikke dette å bli så mye dyrere.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg