Hva er det med dette valget? Tror aldri før jeg har sett så lange køer for å forhåndstemme. Da jeg passerte Sandaker senter i går, fredag, etter å ha gått tur med Pia i Torshovparken, snodde køen seg rundt hjørnet og oppover sidegaten for å komme til Deichman hvor det er forhåndsstemming. Vanligvis på fredager er det kø til Polet, men ikke denne fredagen. Nå spør alle om vi har stemt – det er nesten blitt en plikt å forhåndstemme. Beskjemmet må vi innrømme at nei, vi har ikke stemt, valgdagen er først på mandag.

Hva har nå dette valget i hovedsak dreiet seg om? Slett ikke som vanlig helse, skole og innvandring. Nå er det miljø som gjelder, særlig etter FNs klimarapport. Sylvi Listhaug scorer stort på å snakke opp olje og oljearbeidere i stedet for innvandring, og de fleste triller femmere og seksere på terningen for henne. Det skal hun ha, hun er farlig god og vet hvem hun snakker til. Underlig nok scorer KrF på at lederen deres har bodd på gutterommet i Arendal med kone og to barn, i alle fall på papiret.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

En ting er sikkert, dette blir veldig spennende. Thor-Øistein og jeg tar på oss finstasen og går til Nordpolen skole mandag. Det skal være litt stas å stemme. Vi er heldige som får lov å være med på å bestemme hvordan landet vårt skal styres og så får vi bare håpe at de vi velger viser seg tilliten verdig og ikke prøver å tuske til seg fordeler de ikke skulle hatt.

En av sakene som sto høyt på dagsordenen inntil klima og miljø overtok, var styring av helsevesenet. De aller fleste er enige om at vi har et veldig godt offentlig helevesen som det er viktig å ta vare på. Uenighetene oppstår når høyresiden vil gi private tilbydere større plass ved at pasientene selv kan velge behandlingssted, offentlig som privat. Pasientens helsetjeneste kalles det og det høres jo veldig fint ut. Problemet er bare at ved å gi private sykehus større muligheter kan mye av pengestrømmen til helsevesenet kanaliseres bort fra det offentlige over i det private. Når en pasient velger et privat sykehus er det vedkommendes lokale offentlige sykehus som får regningen. Hovedhensikten med reformen er å redusere køene. Nå viser det seg at så ikke har skjedd, men foreløbig er det heller ikke så mange som benytter seg av denne muligheten til å velge. Det ser også ut til at de som benytter seg av reformen er de ressurssterke som vet å navigere i offentlige systemer. Kritikerne av Pasientens Helsetjeneste frykter en gradvis utarming av de offentlige sykehusene som får økonomien ødelagt ved utgifter til privat behandling. Vi har fortsatt en sterk offentlig helsetjeneste og jeg er ikke i tvil om de gode hensiktene bak reformen. Det ligger rett og slett en ideologisk forskjell her, troen på at privatisering og markedskreftene vil styre helsetjenesten i riktig retning. Jeg og mange med meg tviler på om det vil bli tilfelle, at privatisering ikke nødvendigvis fører til en bedre tjeneste. Nå vil det vise seg om dette er en utvikling det er mulig å snu – neste stortingsperiode vil nok gi oss svaret.

Hilsen Ragnhild – klar for å stemme på valgdagen.