Finnes Gud i en hule på Gran Canaria ?


Det skal jeg komme tilbake til etter hvert, men først litt om hvordan vi kom dit.

Vi har det strålende på leilighetshotellet vårt. Vi følger alle hygieneråd, ikke minst av hensyn til alle som arbeider rundt oss. Sålangt er det lite smittetrykk på Gran Canaria. Tusenvis av turister nær havet fra morgen til kveld. Men vi skal ikke mange hundre meterne av gårde, før det nesten er folketomt på veier og stier. Møter vi noen, kan vi trygt si hei og hallo. 9 av 10 er norske.

Turen jeg nå skal skrive om er i Curadalen (liten sidedal fra Tauro som mange kjenner). Vi har gått her regelmessig i 10-15 år. Det er en egen glede med gjenkjennelse og nesten litt tilhørighet når vi går på den smale veien som etterhvert blir en utfordrende sti. Professor Wohlers vei heter en liten stub forbi noen småhus han satte opp for 30 år siden. Han er forlengst død men kunstnerdatteren pynter opp med skupturer og utsagn på treplate som ” Velg målet og nyt turen”. Dette lyder bedre enn en norsk toppidrettsutøver  som briljerte med “båten blir til mens du ror” !!!

Stien blir etterhvert mest grov stein i et gammelt elveleie og etter vel 2-3 km dukker en liten hule i fjellveggen opp, Cueva del Silencio mi Dios (Stillhetens hule med min Gud). Håper bildet gir et lite inntrykk for fint det er. Jeg sitter med ryggen mot et lite alterbilde. Besøkende har etterlatt seg sten- og tre-biter med gode ord og hilsener. Ragnhild gikk videre et stykke, mens jeg ble sittende for å samle krefter. Det var virkelig stille og tankene fløt rolig av sted.

Jeg tror dette var den rette benk på det rette sted til å nærme seg tanker rundt erkjennelse. Filosofen Wittgenstein sa noe om at språket vårt mangler ord for samtalene rundt det å tro. Vår nevø Dag Øistein, professoren, kan mye om dette, men jeg vil ikke bry han. Uansett, jeg vil ikke utelukke at Gud er i denne fantastiske naturen, og i hulen, men ordene finner heller ikke jeg.

På veien ned møtte vi et norsk par med åpenbart dårlige bein. Hulen hadde de hørt om og dit skulle de.

Hilsen Thor-Øistein, i et litt høytidelig hjørne.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg