Det er blitt mange turer både oppover og nedover langs elven nå vi har gått mye hver for oss. En av favoritturene mine går hjemmefra, opp til Nydalen og det gamle Spikerverket (som nå er helt borte) på vestsiden av elven og tilbake langs østsiden. En liten svipptur bort til Nordpolen forbi det som en gang var Gjær og spritfabrikken, og så nedover forbi Bjølsenfossen og det jeg fortsatt liker å kalle Bjølsen Valsemølle.
Denne gangen starter jeg på Nordpolen, en liten grønn flekk omkranset av høye hus i krysset mellom Treschows gate, Grefsenveien og Sandakerveien. Navnet fikk krysset etter en gammel skysstasjon helt nord i Christiania, skriver historieformidler Leif Gjerland. Det har også ligget en liten restaurant som het Nordpolen her og som er blitt litterært foreviget i Lars Saabye Christensens roman Halvbroren. Restauranten ble som så mye annet revet i slutten av 50-årene, men navnet Nordpolen lever videre i barneskolen Nordpolen. Tilbake til elven går jeg gjennom den gedigene porten til Norske gjær og spritfabrikker, det eneste som står igjen av produksjonsområdet på Sandaker. Norske gjær- & spritfabrikker ble etter diverse fusjoner til Idun industri en del av Orklakonsernet ogble til slutt nedlagt i 2005. Nå er det boliger på tomten, en skjebne andre norske industribedrifter også har lidd. Mon tro hva som skal skje nå valseverkene til Hydro skal selges til et amerikansk investeringsselskap.
På den andre siden av Treschows gate ligger boligene som tilhørte Bjølsen Valsemølle før i tiden og tvers over elven møllene, siloene og administrasjonsbyggene. Bjølsen valsemølle ble grunnlagt i 1884 av min oldefar, Gustav Martinsen, min farmor Ragnhild Halvorsen, født Martinsen vokste opp her på Bjølsen. Familien bodde i direktørboligen hvor det etterhvert ble anlagt noe så eksotisk som en engelsk have med stier, terasserte skråninger med blomster, halvsirkelformede grotter og små paviljonger. I 1985 ble Valsemøllen fusjonert med Nora industrier og Ringnes, og så gikk det som det måtte gå. I 1991 ble Bjølsen valsemølle en del av Orkla-konsernet og i 1999 gjorde Orkla en byttehandel med svenskene og siden har varemerket Regal og Bjølsen valsemølle vært eid av det svenske landbrukssamvirket Lantmannen. Enda et stykke norsk industrihistorie er solgt ut av landet. For meg var Bjølsen en del av oppveksten min, far og flere av hans brødre satt i styret og fars yngste bror var administrerende direktør da de store oppkjøpene og fusjonene foregikk sent på 80-tallet. I dag er det sørgelig å se den en gang så staselige direktørboligen omgjort til leiligheter og parkanlegget er for en stor del ødelagt, nedtagget og delvis gjort om til parkeringsplass. Men møllene fungerer fortsatt og det produseres hvete-, rug- og byggmel i de samme lokalene som i 1884, bare med svenske eiere.
Bjølsenfossen som ga kraft til møllen helt opp til 1970-årene er Akerselvas høyeste foss med et fall på 16 meter. Dessverre er den umulig å få sett skikkelig i dag, men det foreligger planer om å legge stien langs elven slik at den går rett forbi fossen. Håper planene blir realisert i vår levetid. Akerselvas venner er på saken.
På vei videre nedover langs elven til Lilleborg går jeg forbi Jerusalem bro. Det er en relativt ny bro mellom Sandaker og Bjølsensiden av elven. Navnet har den fått fordi det for ca 400 år siden lå et lite småbruk her som het Jerusalem. Et bruk som sikkert ble drevet av gudfryktige mennesker.
Så er jeg hjemme på Lilleborg – hvor det på 1700-tallet ble anlagt en såpefabrikk. Nå er det her som på så mange andre industritomter bygget boliger. Heldigvis er mye av bebyggelsen reist med respekt for de gamle fabrikkbygningene som det fortsatt er noen som står igjen av. Vi bor i et nytt bygg som henger sammen med et restaurert gammelt og vis a vis oss er noen av de riktig gamle industrilokalene.
Videre nedover kommer jeg til Myraløkka hvor Myrens verksted holdt til fra etableringen i 1848, som en Kværnerbedrift fra1928 og til Kværner la ned industrivirksomheten i 1988. I 1997 kjøpte en investorgruppe Myrens Verksted av Kværner og etablerte Myrens Eiendom AS. Så slik gikk det med den industribedriften. På selve Myraløkka er det et relativt stort friområde med akebakke om vinteren og et sted for picnicer og soling om sommeren. Hvert år når det ikke er koronarestriksjoner har Oslo Filharmonien holdt sommerkonsert på Myraløkka, et positivt og veldig populært tiltak som samler en masse mennesker.
Denne turen avslutter jeg ved Sagene folkebad – en fredet bygning som har vært planlagt oppgradert til bad igjen i en årrekke. Spørs om det skjer – men bygningen er flott.
Hilsen Ragnhild som ikke blir trett av å vandre langs elven og tenke på alt som foregikk her i en periode Norge var en industrinasjon.
Enda ei fin historie «langs Akerselva» Tusen takk, enda en gang, Ragnhild🍁🍂🍃🌿 Vil du ta en tur sammen med meg – når dagene har normalisert seg, og jeg kan reise til Oslo??
Det ville være kjempehyggelig Sigrunn. Vi får håpe verden snart har normalisert seg slik at vi kan ta en tur sammen. Bare si fra når du kommer til Oslo. I dag har jeg fått andre dosen vaksine så det går fremover.