Vi er en familie hvor de fleste er glade i å bevege seg. Våre barn (som er middelaldrende og vel så det) og barnebarn som er fra 14 – 34 år driver med forskjellige typer sport og idrett – alt fra old boys fotball, bandy, sykling og fjellturer med og uten ski, til fotball, håndball, friidrett og ishockey. Alle gleder seg over mestring på ulike nivåer i sin foretrukne sport. Vel så viktig som å konkurrerre og gjøre det godt i en sportsgren er kameratskapet og å være en del av et lag. Selv i en så individuell idrett som friidrett er samværet med andre og å møte konkurrenter de er blitt godt kjent med på stevner noe av drivkraften.
Fotball er den desidert største idretten her i landet og den idretten som er viktigst for inkludering og integrering. Her starter jakten på talentene tidlig og talentene trenger ekstra mye trening og oppfølgeng som i forskjellige former for fotballakademier. Her er tilbudene mange, kommersielle og ganske kostbare. Klubber med ambisjoner tilbyr skreddersydde akademiopplegg til talentene sine og å være med der er svært kostbart. De fleste klubbene har ikke anledning til å satse penger på talentene sine så dette blir opp til den enkelte forelder å betale for. Med treningsavgifter, utstyr og eventuelt også akademi kan det bli snakk om store summer.
Men ikke alle er “talenter”. Mange spiller fotball fordi det er gøy og fordi det gir en god følelse å være en del av laget. Selv på det nivået kan fotball bli en kostbar affære, spesielt for familier med flere barn som alle gjerne vil være med. Når treningsavgift og medlemsskap i et lag kommer opp i 2000-3000 kroner i de rimeligste klubbene og langt mer i andre klubber i Oslo og rundt om i landet. I tillegg kommer utstyr som sammenliknet med andre idretter ikke er av de dyreste, men alikevel så mye at det merkes i familieøkonomien.
Er det blitt for dyrt å spille fotball og står visjonen til Norges fotballforbund om “fotball for alle” for fall? Eks proff fotballspiller Anders Jacobsen skrev i våres en kronikk der han advarte mot en utvikling der “klubben i mitt hjerte” blir til “klubben i pappas lommebok”. Dette har ført til debatt over prisnivået i barne- og ungdomsfotballen. Klubbene sliter med dårlig økonomi og er avhengig av en stor frivillig innsats for å få det til å gå rundt selv med høye treningsutgifter. Det vil være umulig for dem å tilby barn og unge som bare liker å spille fotball en rimelig eller gratis fotballskole, f.eks. om sommeren.
Denne utviklingen har landslagsspiller Joshua King sett seg lei på. I fjor fikk han med seg flere landslagsspillere som trenere på Joshua King Football Academy, en gratis fotballskole for barn på Romsås, hans gamle klubb. Den siste helgen i juni er det klart for en dobbelt så stor utgave av akademiet. I år er det 400 fotballglade barn som skal møtes på Rommensletta. All ære til landslagsspillerne som stiller opp for sin gamle klubb og for gratis fotballglede.
Jeg må også nevne landslagsspiller Morten Thorsby som er utrettelig i sin kamp for miljøvern, også innen toppfotballen. Det er kjempeviktig for miljøsaken at barn og unges idoler stiller opp og tar opp viktige samfunnsspørsmål.
Men nå var det prisgalloppen innen barne- og ungdomsfotballen som var saken. Vi kan håpe at all oppmerksomheten rundt dette får politikerne til å våkne og at lederne innen fotballen tar affære og ikke er med på å presse prisene oppover.
Flere klubber er bevisst ansvaret og hjelper til så langt det er mulig å la alle få bli med, selv de som ikke har foreldre med fete lommebøker. Slik hjelp må skje på en skånsom og ikke stigmatiserende måte slik vi ser endel klubber følger opp. Det er ingen enkel sak å balansere mellom frivillige og profesjonelle trenere og etter hvert som barna blir eldre blir det større krav til profesjonalitet på trenersiden. Dette vil uvegerlig presse prisene oppover.
Til slutt må jeg som fotballmormor og farmor si at det selvfølgelig er viktig at alle får bli med og at alle har det gøy. Samtidig må vi også innse at noen såkaldte talenter ønsker å satse mer for å bli enda bedre. Det må de så absolutt få lov til og det må legges til rette for dem uten at det går ut over fotball som en breddeidrett.
