Jeg skrev om mors julebok for noen år siden, men den er en så viktig del av juleforberedelsene at den fortjener enda en omtale. Og selv om jeg ikke på noen måte hverken kan eller vil følge opp alle mors nitide forberedelser til julen, så inneholder boken noen av de tradisjonene og forberedelsene som jeg bærer med meg.
Juleboken er en uanselig kladdebok, litt lefsete etter mange års bruk. Denne juleboken starter i 1979 – mor hadde sikkert tidligere julebøker også, men de er dessverre borte. I boken er alle forberedelsene til julen nøye nedtegnet med dato og egen karaktersetting som”vellykket, meget vellykket eller for mye mel” og som en gang:”NB må huske å sette ut smør til Berlinerdeigen” (for at smøret skulle bli mykt). Boken starter i slutten av november hvert år med adventskalendere til barnebarna, bestilling av UNICEF-kort og sending av julekort til USA. Så går det slag i slag med juleskinke som prepareres på svensk vis (arv etter min svenske mormor) og baking med og uten barnebarn. Innkjøp av bøker og julepresanger, pakking og sending av bøker til venner og bekjente utenfor Osloområdet. De siste opptegnelsene er fra julaften 2002, den dagen falt far om med slag og kom aldri mer til seg selv igjen. Han levde til 2005 og mor besøkte ham på sykehjemmet hver dag og leste høyt for ham. Det ble ikke mer julebok etter dette.
Tradisjonene lever imidlertid videre, jeg har tatt med meg noen av dem , men er dessverre ikke så velorganisert som mor var og noterer ikke ned hver dag i desember hva jeg gjør. En viktig førjulstradisjon var at mor og jeg bakte hjortetakk og berlinerkranser sammen. Far serverte rødvin og sto for smultstekingen. Nå baker Kjersti, Karoline og jeg sammen hver førjul. Vi har gitt opp hjortetakken, men holder på berlinerkransene. Dessuten har vi innført biscotti (håper mor ikke snur seg i graven, en italiensk kake til norsk jul!). Årets bakst er om 2 dager og jeg skal huske å sette ut smøret.
I tillegg til kakebaking holder jeg på den svenske juleskinken – med bein og knoke – som legges i sukkersaltet lake 14 dager før jul før den kokes 22 eller 23 desember og paneres med egg, sennep og brødrasp. Når det gjelder julebrev er jeg dessverre dårlig på det, har kjøpt inn både UNICEF-kort og frimerker – håper det kan bli noen julekort i løpet av neste uke.
Mor var veldig opptatt av at vi skulle lese bøker og bøker ble utdelt til alle barn og barnebarn på den tradisjonelle 1. juledagsmiddagen hos mor og far. Dette har jeg videreført, men ettersom vi ikke har noen 1. juledagsmiddag, men en samling av alle barn og barnebarn som kan komme lille julaften, blir det dagen for utdeling av bokpakker til alle. Siden vi har 7 barn og svigerbarn og 15 barnebarn blir det mange bøker. Planleggingen er startet og fem bøker er sendt til familien i Tromsø som ikke kommer sydover i julen. Det var noen år at lesing var helt ut for noen av ungdommene våre, men jamen har de kommet seg og nå har mange av dem som tidligere bare leste på mobilen til og med kommet opp med egne bokønsker. Verden går fremover og man (jeg) må aldri gi opp.
Kjersti og jeg har innført en ny juletradisjon, mor hadde elsket den. Vi lager julepølser fra bunnen av. Etter flere år begynner vi å få dreisen på det og pølsene blir bare bedre og bedre (synes i alle fall vi). Så når vi nå er i 2. søndag i advent og tenner to lys i adventskransen som er laget av egenplukket granbar i mors ånd, kan vi se frem mot julefeiring som vi alltid har gjort det, med gamle og nye tradisjoner.
Hilsen Ragnhild som nok er ekstremt “julete”.
