Overskriften kjenner dere kanskje igjen fra Nordahl Griegs store dikt “Til ungdommen”. Hvorfar skal det være så mye vanskeligere å snakke om fred og fredsarbeid enn om krig? Selv om vi alle selvfølgelig ønsker oss fred er det krig og krigens helter som gjelder. Dette og mange andre spørsmål tar Linn Stahlsberg opp i sin nye bok som heter nettopp “Krig er forakt for liv”.

I dag leste jeg et stort intervju med Linn Stahlsberg i Klassekampen hvor disse temaene blir tatt opp. Linn er en modig kvinne, hun står opp og frem som pasifist i en tid hvor krig dessverre fremstår som en nødvendighet. I en tid hvor NATO fremstår som et FN og i alle fall mye viktigere enn FN, hvor generalene er nærmest daglige besøkende i Dax18 og Dagsrevyen. Hun etterlyser fredsaktivistene som er de virkelig modige. I Russland og Israel risikerer man fengsel ved å kritisere krigføringen. Hvor det er dødsstraff for ikke å ville la seg være kanonføde i en kamp de ikke forstår hvorfor de må delta i. En av de mange scenene fra antikrigsfilmen “Intet nytt fra vestfronten” som gjorde sterkt inntrykk på meg var unggutten som ble skutt av sine egne for ikke å ville fortsette å kjempe klokken 21.50 den 22.11.1918. Krigshandlingene skulle som kjent opphøre klokken 22.00.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Som sagt, Linn Stahlsberg er modig. Det er forferdelig vanskelig å være prinsippfast pasifist og samtidig se på Putins krigsmaskin rulle over Ukraina og hvis de seirer kanskje vil fortsette å rulle videre vestover. Men noen må tørre å si fra, fortrinnsvis noen som blir hørt i Kreml. For ikke å snakke om det som skjer i Gaza. Noen, og helst USA må tørre å si fra at dette går ikke lengert. Nå må krigsherrene komme seg til forhandlingsbordet.

Boken hennes er ment å gi ungdommen i dag informasjon om hva pasifisme er, at det å være pasifist og ikke ville bære våpen faktisk er lovlig i vårt land, heldigvis. Jeg synes det er strålende at Linn er tydelig og kompromissløs når det gjelder fredsarbeid. Likevel har jeg litt problemer nå. Skal ikke Ukraina forsvare seg mot angrep og må ikke vi i vesten støtte og hjelpe dem, også med våpen? Her klarer ikke jeg å være pasifist. Den vestlige verden står i samme skvis som venstresiden i Norge før annen verdenskrig. Da trodde man også på fred og ingen våpen, slagordet var “det brukne gevær”. Og så ble Norge okkupert. Da var det ingen som ikke syntes det var helt nødvendig og riktig å forsvare oss.

Krigen i Gaza derimot er ingen forsvarskrig. Krigen er en brutal hevnaksjon som alle gode krefter må stå samlet for å få slutt på. Her må fredsaktivistene virkelig bli lyttet til, men det ser foreløbig riktig dårlig ut. Fredsforkjemperne må se en rolle i å finne frem til strategier som får partene til forhandlingsbordet

Jeg heier på Linn og håper hun fortsetter sin modige kamp. Men jeg klarer ikke følge henne helt frem slik verden ser ut akkurat nå.

Hilsen Ragnhild