I en annerledes førjulstid er det også tid og rom for å ergre seg. Som våre lesere godt vet er jeg en ekspert i å ergre meg og la meg opprøre. Tidlig på høsten hadde jeg en bonanza i ergrelser over oljelobbyen som greidde å overtale regjeringen til tidenes gavepakke til oljeindustrien. En gavepakke som i følge miljøbevegelsen og en rekke ansvarlige politikere var helt hinsides i en tid hvor vi må se oss om etter andre inntektskilder hvis vi skal komme i mål med det grønne skiftet. Gavepakken har vært forsvart med trumfkortet som passer både på høyre og venstre side i politikken – arbeidsplasser. Når det også kommer for en dag at regjeringen har vært advart mot å legge ut nye oljeblokker i Barentshavet fra sitt eget embedsverk, da blir alle forsøk på å forsvare mer oljeboring ganske hul.

Men det er ikke bare oljen som har sine dyktige lobbyister langt inn i regjeringsapparatet. Nylig ble det kjent at lobbyen Norsk Industri har klart å få til nok en gavepakke, denne gangen til de store industribedriftene. Det antydes til og med at lobbyen selv dikterte og skrev betingelsene for regjeringen slik at de kunne få det akkurat slik de ville. Det gavnet ikke de mange småbedrifter og mann-konebedriftene her i landet. Det er helt tydelig at Aftenposten ikke lenger er et konservativt partiorgen, avisen har avdekket begge disse nokså rufsete sakene med forbilledlig gravejournalistikk. Man blir nærmest målløs av avsløringene, blant annet i form av en e-postutveksling mellom Norsk Industri og departementet.

Hva så med influenserne? De bedriver også en form for lobbyvirksomhet gjennom blogger og poster på instagram. (Her må nevnes at herværende blogg er kjemisk fri for betalt reklame og lobbyvirksomhet). Influenserne bruker plattformene sine til å påvirke unge mennesker, først og fremst unge jenter, og det går mye på utseende og muligheter for å bli penere, smartere og populære ved å bruke de samme triksene som forbildene deres presenterer på blogg eller instagram. Influenserne tjener grovt på sin virksomhet via betalt reklame for klær, sminke og skjønnhetstriks.

Olje- og industrilobbyen tjener store summer for sine oppdragsgivere i form av statlige gavepakker. Det er på grensen  til å kalles korrupsjon. Det er i hvert fall helt uansvarlig at lobbyvirksomheten påvirker politikerne utenom det demokratiske systemet. Flertallet på Stortinget (en uhellig allianse mellom H; AP og FrP) har sørget for at offentligheten ikke får innsyn via et lobbyregister. Og vi skryter av å ha et åpent samfunn!

Nå er det bare 12 dager til julaften og jeg burde vært travelt opptatt med baking, julebrev og bokpakker. I stedet satt jeg i går kveld i 21/2 time med puslespillet mitt, i dag prøver jeg å holde meg borte fra det. Det er nemlig forferdelig avhengighetsskapende, så hvis jeg begynner å pusle klarer jeg ikke å slutte. Og mens jeg sitter og leter etter akkurat den brikken, flyr tankene. Tankene mine nå går hele tiden til Mustafa som er ung og redd og skal kastes ut av landet om 14 dager. Enda ingen teng til medmenneskelighet hos UNE og regjeringen skjuler seg bak at dette er utlendingsmyndighetenes bord som de ikke vil ta i. Det gjør meg enda sintere enn tanken på olje- og industrilobbyen.

Hilsen Ragnhild som nå må gjøre noe mer fornuftig enn å pusle.