Bare en snau uke ut i det nye året og julefreden er blitt erstattet av dyp bekymring for hva vi har foran oss. Det er valgår i USA, fortsatt vår viktigste allierte, og den sittende presidenten får mange ganger så mange medieoppslag som utfordrerne selv om de fleste medier er enige om at han er en katastrofe. Men mediene jager i flokk og flokker seg om ham de helst skulle sett erstattet. Vet de ikke at all omtale er til det gode uansett hvor lite sympatisk han fremstilles? Bjørn Hansen har en glitrende og skremmende analyse i dagens Dagsavisen http://Demokrati dør i mørke USA beveger seg inn i et valgår samtidig som landet beveger seg inn i en krise for demokratiet. Demokratiet dør hvis ikke folket får anledning til å stemme. I USA sørger irrganger og komplikasjoner (skapt av republikanerne) for at det blir vanskeligere og vanskeligere for minoriteter å få stemme. Enten blir valgkretsene manipulert med, valglokalene lagt slik til at det er vanskelig å komme dit eller det er rett og slett for vanskelig og for dyrt å få registrert seg. Veien til gjenvalg blir enklere og enklere så slik er det mest sannsynlig at det blir. Så nå er det bare å nevne Iran, Irak, atomavtalen og droneangrep så går det kaldt nedover ryggen på meg.
Men bekymringer er det nok av her hjemme også. I år skal det handle om iskanten. Vi har fått en olje og energiminister som har som valgspråk at all olje skal pumpes opp, ingen restriksjoner på oljeleting og skattefordeler mens hun gjemmer seg bak oljearbeiderne som hun påstår vi som ønsker restriksjoner er på kollisjonskurs med. Skjønt gjemme seg gjør hun ikke, hun er vel regjeringens mest frittalende, det skal hun ha. Ingen, selv ikke programlederne i Dax18 og Dagsrevyen klarer å stoppe talestrømmen fra henne. Diskusjonen om iskanten som har stor betydning for videre oljeleting i Barentshavet har så vidt startet. Vil regjeringspisken virke så godt at iskanten flyttes nordover på tross av Venstre og KrF? Det vil vi snart få vite, men gir Ropstad og Grande seg på den saken, er i alle fall både deres og partiene deres dagers talte.
Nå går saken lektor Clemens Saers har anlagt mot Osloskolen til Høyesterett. Saers ble skadet for livet etter å bli angrepet av en voldelig elev ved OHG. Faren som denne eleven representerte var han ikke informert om. Nå er Osloskolen frikjent i to rettsinstanser og Saers sitter igjen med millionbeløp i saksomkostninger. Retten bryr seg selvfølgelig fint lite om hva folk, dvs du og jeg mener, men vår rettsfølelse sier oss at denne saken er kommet ut dypt urettferdig. Urettferdig mot Saers selv, men også mot alle de lærere i ungdomsskolen og videregående skoler som daglig må stå opp mot voldelige elever. Også her må jeg vise til Dagsavisen (som er min foretrukne sengelektyre om morgenen). http://Vipps i solidaritet! Clemens Saers gjorde sin plikt, mens rektor gjemte seg bak ryggen til Utdanningsetatens advokat.
Og enda har jeg ikke nevnt NAV-skandalen som viser klassejustisen i vårt egalitære samfunn. Men dette får være nok for en nyttårsblogg – kommer nok tilbake med mer oppmuntrende lesning senere.
Hilsen Ragnhild som dessverre har lett for å hisse seg opp tross gode forsetter om det motsatte.
Det er vel akkurat disse sakene jeg lar meg hisse opp over også, Ragnhild. I tillegg til de styrendes alminnelige moderniseringsraseri som fører til nedleggelse av klenodier som Ullevål og Deichman, og riving av Y-blokka. Tradisjoner og identitet må vi kvitte oss med i effekitivitetens navn. For å si det med Odd Børretzen: “I Japan skal det finnes et symfoniorkester som kan spille Beethovens 5. symfoni på 8 minutter. Så fort går det i dag”. Odd Børretzen var en klok mann \.
Jada Hans Erik, det er mye å hisse seg opp over, som også alt det andre du nevner. Det gjelder å prøve å beholde roen så ikke all opphisselsen fører til hjerteinfarkt. Det er heldigvis endel å glede seg over også, som at det forhåpentligvis er skiføre og at livet fortsatt har mye å by på for en heldig pensjonist. Vi får stå på videre.