“Du skal aldri slutte med ting du alltid har likt å gjøre” sa min gode venninne til meg i det hun gikk på hodet ut i vannet mens jeg forsiktig krabbet meg uti. Dette har jeg tenkt mye på siden og særlig etterhvert som jeg er blitt eldre. For det er ikke til å stikke under en stol at endel aktiviteter blir vanskeligere med årene. På den annen side, selv om det blir vanskeligere så er det langt fra umulig, det gjelder bare å tilpasse seg . Dette tenkte jeg på da vi var på ski på Norefjell for noen dager siden. Fine oppkjørte spor tross mildvær og hålkeføre der det ikke var kjørt. Vi valgte å gå på ski med stålkant, da er det lettere å ploge. Og det å ploge er alfa og omega for meg, 78 år gammel, som er redd for å falle. Så ved å velge utstyr og teknikk (ploging) som er tilpasset alder og ferdighet kan jeg fortsette å gå på ski, noe jeg alltid har gjort og alltid har vært glad i.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

En annen ting er sykling. For meg er sykkelen et fremkomstmiddel og en super måte å komme fra A til B på raskt og effektivt. Etterhvert er jeg blitt mer ustø så jeg har byttet ut sykkelen min med en damesykkel uten stang og med høyt styre. Den er litt tyngre å håndtere enn den gamle sykkelen min, men så mye lettere å komme av og på samtidig med at jeg ikke får vondt i nakken av å sitte fremoverbøyd. Vintersykling kommer ikke på tale, sykkelen står trygt plassert i garasjen og der skal den stå til etter påske. El-sykkel? Ikke foreløpig, men den dagen jeg ikke klarer bakkene med vanlig sykkel så kanskje – håper det blir lenge til.

Så var det det med å gå med hode først ut i vannet. Jeg var ganske god til å stupe som ung, men det har jeg altså sluttet med. Jeg er ikke så veldig glad i å få hodet under vann. Jeg har stupt noen ganger for å motivere barnebarna: “hvis dere gjør sånn eller slik så skal mormor stupe”. Ikke er det særlig flott å se på og det er ikke snakk om 2 meter, men heller 30 cm (bryggekant). Men det virker – barnebarna blir storlig imponerte og det var jo hensikten. Så det å ikke slutte med ting har sine begrensninger.

Det er selvfølgelig en rekke andre ting jeg heller ikke vil slutte med som å gå tur på fjellet eller i marka. Slik føret er nå er tur i marka helt avhengig av godt fottøy, men så lenge jeg har gode piggstøvler går det fint an selv om det er hålkeføre.

Alt dette er helt avhengig av at helsa holder. Det er det bare å håpe at den gjør, så langt er jeg veldig takknemlig og glad for alt jeg fortsatt kan gjøre.

Hilsen Ragnhild som i dag var i det litt forsonlige hjørnet, det kommer nok mer opprørthet senere.