Ost og brennevin i mine fotspor.

Turnustjeneste i Tingvoll på Nordmøre i 1962 har satt sine spor i minneboka. Mye hyggelig folk som tok vel imot den unge doktern og hans familie. Det var den gangen legen kom på hjemmebesøk og jeg ble veldig godt kjent rundt i bygda, idet distriktslegen selv overlot dette arbeidet til ungdoktern. Hvem kunne den gang tenke seg at tettstedet Torjulvågen, endel år senere skulle bli verdensberømt for å lage framifrå god ost.

Da vi for noen år siden, på vei til Smøla, svingte ned til Torjulvågen,var det nettopp for å besøke disse ostemakerne.  På tunet stoppet en stor John Deere som det viste seg å være bonden sjøl som kjørte. Vi fortalte vårt ærend og ble vist veien til noe som så ut som et stort vognskjul, men som viste seg å være ysteriet.

I 2003 startet mor og datter på gården å skaffe seg erfaring med å lage ost av kumelk. Ambisjonen startet med å lage den beste osten på Nord-Møre, deretter i Norge osv. Det kulminerte med at osten Kraftkar i 2016 ble kåret til verdens beste blåmuggost. Stort sett holder det med melka fra eget fjøs med 60 kyr. Osten er fortsatt håndlaget og det bør ikke være nødvendig å fortelle at den smaker bra. Produksjonen skal fortsatt være noe begrenset, men vi fant den på Meny.

Man kan drikke så mangt til muggost og en akevitter er ikke av veien. Det fører meg til neste del av dagens epistel. Lyngen-halvøya med sine alper har vært endel av livet vårt, siden datter Trine var jordmor der for vel 25 år siden. Knapt 10 km fra kommunesenteret Lyngseide, lå en NATO-base på Årøybuktneset. For fem år siden kjøpte 4 karer restene av dette. De hadde erfaring fra legevirksomhet, dykking, frisøryrket og destillering. Skotten som sto for det siste, var sikkert vesentlig når flyktige planer i 2015, året etter var blitt til et destilleri som kunne starte  produksjonen.

Destilleriet heter Aurora Spirits og produktene gin, vodka, akevitt og whisky er Bivrost. Forøvrig navnet i norrøn mytologi på broen mellom himmel og helvete. Symbolikken her skal jeg ikke utdype. Det er nesten ikke til og tro, men Bivrost Gin fikk for ett par år siden en høythengende pris for sin kvalitet. Det må være noe spesielt med en slik produksjon utover at Destilleriet er verdens nordligste. Jo, de tar vann fra den store breen i Lyngsalpene og de bruker lokale urter og bær. Har ikke polet Bivrost, kan det bestilles.

For meg har dette blitt 2 historier som forteller hva som kan vokse opp og ut av ingenting, bare de rette folka finnes.

Hilsen Thor-Øistein som ikke slutter å la seg imponere.

Ps. Bildet er av Nordlyset over Destilleriet i Lyngen.

2 kommentarer
    1. Undres om ikke det er noe med kulturen og mentaliteten som gjør at den slags historier er nokså fraværende øst for Glomma..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg