På tur i Bjølsenparken og Hjemmets kolonihager
Som hundeeier blir det mange turer i nærområdene våre. Sammen med Thor-Øistein blir det som oftest skogsturer i Maridalen – alene utforsker jeg heller parkene rett rundt hjørnet fra der vi bor. For noen dager siden gikk jeg gjennom Hjemmets kolonihager, grunnlagt på initiativ av ukebladet Hjemmets direktør i 1912. Området er en liten idyll med velstelte hager og små hytter som ligner dukkehus. I dag kan Oslobeboere stille seg på venteliste for å få tilgang til en av Oslos ni kolonihager og det er ikke nødvendigvis trangboddhet som fører til ønske om en hage, men heller muligheten for en hytte i nesten gåavstand fra hjemmet. Da kolonihagene ble startet på begynnelsen av 1900-tallet var det først og fremst for å gi barnerike småkårsfolk mulighet til å få en hageflekk hvor de kunne dyrke grønnsaker og frukt. I Hjemmets kolonihager som i starten var en del av Bjølsenparken og nå ligger tett inntil parken, ligger også Portveien 2 som noen fortsatt husker fra Barne-TV 1985-1987.
18-mai tur på Torshov og i Torshovparken
Boligmangelen i Kristiania på begynnelsen av 1900-tallet var skrikende og rammet først og fremst arbeiderklassen. Direktør Johan Throne Holst på Freia var en av de få som så verdien av at arbeiderne bodde skikkelig og bygget ut på Frydenberg for sine arbeidere allerede i 1912. I 1916 – etter initiativ fra Arbeiderpartiet og Venstre, kjøpte kommunen løkkene og jordene på Torshov. Området ble planlagt av kjente arkitekter som arkitekt Harald Hals og bygget ut fra 1917 til de første kunne flytte inn i 1919. Kun gifte og forlovede par som var boligsøkende kunne få leilighet og de måtte kunne dokumentere inntekt for å betale husleien. Men det var arbeidere som skulle få leilighet og de mest trengende (såkaldt verdige trengende) ble prioritert. Men ett av Torshovkvartalene ble hetende Italia fordi ansatte ved den italienske ambassaden hadde behov for bolig og fikk toppleiligheten ut mot Oksefontenen. Noe tilsvarende fikk den franske ambassaden på nordsiden av Hegermannsgate og kvartalet ble derfor hetende Frankrike.
Torshovparken ligger bare en 5-10 minutters gange fra oss og er et trivelig grøntområde med store og gamle trær, hyggelige gangveier og en stor statue over Fernanda Nissen, en av arbeiderkvinnenes store pionerer. Statuen har en fremtredende plass mellom fire flotte og nå blomstrende kastanjetrær.
Fernanda Nissen tilhørte fra starten av de borgelige kvinnesakskvinnene. Hun begynte en lærerutdannelse (som et tidlig ekteskap satte en stopper for) og var aktiv i Kvinnesaksforeningen fra den ble stiftet i 1884. Hun engasjerte seg i Fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania 1889, noe som førte til at hun ble radikal og aktiv i Arbeiderpartgiet. Hun var en viktig forkjemper for kvinnelig stemmerett og engasjerte seg sterkt i saker rundt barnehjem, aldershjem, bedre kår for jordmødre og menneskelige boforhold også for arbeiderklassen. Oslo kommunale husmorskole, opprettet av Fernanda Nissen i 1916 fikk senere navnet Fernanda Nissens videregående skoleArbeiderkvinnebevegelsen ønsket å legge til rette for at familiene skulle få sunn og nærende mat tilberedt under hygieniske forhold.. I 1991 opphørte skolen og tilbudene, Helse og Sosialfag, ble flyttet til Bjerke.
Samtidig med sitt sosialpolitiske engasjement for kvinner og vanskeligstilte var hun kulturskribent og litteraturkritiker. Fernanda Nissens minne blir hedret hver 17.mai med kransepåleggelse i Torshovparken. Hun to gater oppkalt etter seg og en grunnskole som ligger på Storo i bydel Sagene.
Oslo øst for Akerselven
Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor lite de som bor vest i byen kjenner til østsiden, bortsett fra de trendy stedene på Grunerløkka. Mitt inntrykk er at de fleste vestkantbeboere ikke klarer å ta seg frem lenger østover enn til Ullevål sykehus. Vandringer langs Akerselva kan være med på å bøte på dette misforholdet, men fortsatt er store deler av Oslo øst terra incognita. En vandring i parkene eller i de mange kolonihagene her øst, eller også en tur på Rodeløkka med sin typiske små- og trehusbebyggelse kan anbefales.
Hilsen Ragnhild som er blitt mer og mer glad i området vi bor i.
