Selvbestemt abort er ingen selvfølge – selv ikke i Norden

Denne gange vil jeg nok en gang skrive om selvbestemmelse og abort, men også om enda en leseopplevelse.

Selv med krig i Europa, flystreik, høye strømpriser og katastrofe for kjekke unge menn som vil kjøre hurtigbåten sin fra Oslo til Kragerø (bensinpriser må vite), så skaper striden rundt selvbestemt abort fortsatt overskrifter. Vi som er for kvinners rett til å ha det avgjørende ordet i spørsmålet om være eller ikke være for fosteret er oppgitte og forferdet over hvordan USAs høyesterett med et pennestrøk kan frata kvinner en rett de har hatt i over 50 år. Men vi behøver ikke gå så langt, et av våre nære naboland i norden, befolket av våre egne forfedre, nemlig Færøyene, har fortsatt en lov som likner den vi hadde i Norge før 1978. Nå er det stor forskjell på hvordan mange stater i USA behandler abortsøkende kvinner og hvordan Færøyene praktiserer loven. Men tanken er det samme, abort er fosterdrap og kvinner er ikke egnet til selv å ta ansvar i slike alvorlige spørsmål.

Når abort blir ulovlig, uansett kvinners livssituasjon, slik som i Polen, Ungarn og mange amerikanske delstater, er det i alle fall en konsekvent tankegang. Abort er drap og det eneste som kan rettferdiggjøre et slikt inngrep er når liv står mot liv, altså kvinnens liv mot fosterets. I en kommentar i Bergens Tidende spør Anne Rokkan retorisk “Hvorfor skal egentlig voldtatte få unntak fra et abortforbud?”. Rokkan beskriver seg selv som feminist og opptatt av kvinners rett til selvbestemmelse. Samtidig kan hun ha sympati med dem som av hele sitt hjerte mener fosteret har livets rett. Hun problematiserer dilemmaet hvor noe som fremstilles som en grunnleggende etisk debatt blir gjenstand for en rekke unntak som ikke kan forsvares ut fra tankegangen som ligger til grunn: Abort er drap. Rokkan oppsummerer sin kloke gjennomgang slik: “Abort er et brutalt og endelig valg. Den eneste grunnen til at kvinner utsetter seg for det, er at de har vurdert det som bedre enn alternativet.” Jeg prøvde å lenke Anne Rokkans kommentar i denne posten, men på nett var BT mer interessert i å gi plass til Victor Hovland og strømsparing enn selvbestemt abort.

Tilbake til Færøyene. Abortloven der er grunnleggende kvinnefiendtlig. Den impliserer at kvinner er for emosjonelle eller umodne til selv å ta et vanskelig valg, det valget må to leger ta for dem. Akkurat den tankegangen var det vi sto på barrikadene i mot i 1970-årene og vant frem med synspunktet at kvinnen er den rette til å ta en avgjørelse som er avgjørende for hennes liv. Den gangen vant vi frem i Stortinget med en- 1- stemmes overvekt, i dag ville det ganske sikkert sett helt annerledes ut. Jeg antar at en lov om selvbestemt abort ville vunnet frem mot noen stemmer fra KrF.

Jeg vil avslutte dette innlegget med enda en leseopplevelse denne sommeren. Jeg leser nå Colson Whiteheads The underground railway. De fleste har sikkert lest utallige historier om Sørstatene i USA, plantasjeeiere og slaver. Hvordan slavene ble umenneskeliggjort og behandlet som det de var, en vare som kunne kjøpes og selges. Denne boken handler delvis om det samme, men med nye perspektiver. Jeg anbefaler den på det varmeste og gremmer meg over at jeg ikke har oppdaget Colson Whitehead før, men det viser bare hvor ignorant jeg er.

Med sommerhilsener og tross alt noe optimisme for fremtiden fra Ragnhild.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg