Stortinget skal ta ferie om litt over en uke så nå må de kontroversielle sakene bankes igjennom.
Våre folkevalgte kan ikke ha det helt godt om dagen. I dag skal Høyre- og Venstrerepresentanter få føle partipisken og måtte stemme over et forslag svært mange av dem helt klart er i mot, begrensninger i abortloven. Samtidig skal Høyre og FrP måtte stemme for å avvikle pelsdyrnæringen, noe de stort sett er i mot.
Først abortloven
Jeg skulle tro at det sitter langt inne hos Høyrefeministene, som det tross alt finnes en del av på Stortinget, å stemme for en innskrenkning av loven for selvbestemt abort. At ønsket om makt og en flertallsregjering er så sterk at statsministeren gikk med på å komme KrF i møte på dette punktet og også tvinger representantene for Høyre og Venstre å stemme mot sin overbevisning, er nærmest ubegripelig. Selvfølgelig er den forandringen som gjøres liten og har betydning for bare noen ganske få kvinner. Men prinsippet om å legge kvinners rettigheter i forhandlingspotten og forhandle om en lov som har fungert godt i 40 år er viktig og gjør min og de fleste andre feministers tiltro til at vi har en kvinnevennlig regjering til skamme. Dessuten kan KrF sole seg i sin “seier” og gå ut med en tro på at ved neste korsvei er det 2c som ryker. Nå er det lite som tyder på at KrF og denne regjeringen overlever 2021, men alikevel…..
Pelsdyrnæringen
Det var Venstres store seier at pelsdyrnæringen avvikles innen 2025. Dette er selvfølgelig også en meget bitter pille å svelge for mange representanter på Høyresiden. Her har regjeringen tvilt seg frem til en så ullen formulering at de håper å slippe rabulistiske utbryteresom stemmer i mot sin egen regjering. Den som lever får se.
Vi lever i et land hvor man kan forundre seg over hva som anses som viktig
Det politiske landskap har fått en gjøkunge i redet, og ser ut til å slå sprekker langt inn i de etablerte partiene – nemlig partiet mot bompenger. Sprekkene er i ferd med å bli så dype at flere partitopper og andre politikere nå er så desperate at det ser ut til at de er villige til å stoppe utbyggingsprosjekter som skulle delvis finansieres av bompenger. Så mens kloden er i ferd med å bli overopphetet, barn sulter i Syria, Afghanistan er verdens farligste land, ja så fortsetter vi å sende ut unge mennesker til Afghanistan og bekymrer oss om – ja – bompenger. Jeg skal ikke underslå at vi som bor i Oslo har et kollektivnett som andre deler av landet bare kan drømme om. Men det er faktisk i de største byene bompengeopprøret er sterkest, ikke på landsbygda hvor bilen er enda mer nødvendig.
Mødre, barn og arbeidslivet
Dagsavisen har en føljetong om hvordan arbeidslivet er tilpasset menns virkelighet på 70-tallet og hvordan mødre og barn er taperne. Her er det mye viktig å gripe fatt i og det finnes ingen enkle løsninger. Det som forundrer meg er at de som med full rett roper om hvordan vi svikter de minste barna, roper som om disse barna ikke har fedre – bare mødre. Mer om dette i et senere blogginnlegg.
Hilsen Ragnhild som undrer seg over virkeligheten i det politiske liv.
