I dag skal jeg skrive om et fenomen som treffer svært ulike personer som de to jeg bruker som eksempler her, nemlig Steve Bannon og Camille Paglia.
No platforming
Dette betyr å ikke la personer med såkalte uakseptable meninger komme til orde i offentligheten. Fenomenet stammer fra universitetsmiljøer i USA hvor liberale studenter ikke ønsker at forelesere med standpunkter de misliker komme til orde. Spørsmålet er bl.a. Hvem skal bestemme hva som er uakseptabelt når det kommer til meninger? Her i Norge har diskusjonen gått høyt i mediene, bl.a. I Morgenbladet og i Klassekampen. Det hele toppet seg nokså nylig i forbindelse med at Steve Bannon, Trumps tidligere rådgiver og ideolog er invitert til et stort arrangement, Nordiske mediedager Bergen i mai. Bannon står for mye av det vi ikke liker, er en uttalt høyrepopulist og antifeminist, men skal vi derfor nekte ham en norsk talerstol? Er vi ikke trygge nok i vår kultur til å kunne stå i mot hans ekstreme meninger?
På amerikanske universiteter er denne diskusjonen trukket svært langt
Amerikanske studenter tar til orde for å utelukke ikke politisk korrekthet. Jeg får en underlig følelse av at amerikanske studenter er svake og lett krenkbare. De ønsker beskyttelse fra ord og meninger som kan utløse leie følelser hos krenkede individer, f.eks. kvinner som har vært utsatt for vold. Det er all mulig grunn til å ta hensyn til personer som har hatt vonde opplevelser, men må de beskyttes fra all tekst og tale som på noen måte kan minne om alt som er vondt og leit? Beskyttelse får de ved såkalte “trigger warnings”, en advarsel om at nå kommer en tekst som kanskje kan virke krenkende eller kan vekke vonde minner.
Hvorfor ble jeg opptatt av dette?
For noen dager siden hørte jeg et program på radio om Camille Paglia. Jeg har lest om henne tidligere og sett/ hørt henne på YouTube. Men dette programmet skjerpet interessen for Camille Paglia og hennes tanker og meninger. Hun er akademiker, feminist, lesbisk og kaller seg selv også transperson. Som professor ved University of the arts i Philadelphia er hun kontroversiell, mye pga sitt syn på feminisme. Hun tar sterkt til orde for at kvinner er sterke og må kunne ta vare på seg selv. De er ikke ofre og må selv ta ansvar for sine handlinger. Som hun sier: Hvis en studine er på fest og blir invitert til å bli med en medstudent hjem, ja så må hun ta ansvar for det valget om hun sier ja, som kan innebære at medstudenten forventer at hun går med på å ha sex med ham. Hun kan ikke et halvt år etterpå anklage ham for voldtekt når hun selv valgte som hun gjorde. Dette er selvfølgelig sterke meninger som mislikes av mange. Hun ber rett og slett de unge jentene ta tak i eget liv og gjøre valg som de selv kan stå for, ikke skylde på mannen hvis livet ikke blir så lykkelig som de tenkte.
Dette er kortversjonen om Camille Paglia, men hun er vel verd å høre på. En spennende kvinne og en virkelig feminist. Nå stormer det rundt henne fordi studentene vil ha henne fjernet. Hun er på ingen måte politisk korrekt, men meningene hennes er ikke så outrerte at de ikke burde kunne tåles i en akademisk institusjon. Men så krenkbare er amerikanske studiner – håper vi tåler mer her hjemme.
Hilsen Ragnhild som er blitt Pagliafan.