Ja, forskere fra Universitetet i Trondheim mener det.
Forskere med Jan Helgerud og Jan Hoff i spissen, har fra begynnelsen av 2000-tallet gjort viktig forskning om fysisk aktivitet og helse. Mye av forskningen har dreiet seg om fysisk trening generelt, også på toppnivå. Mye har vært rettet mot fotballsspillere og treningsmetodene som er utviklet har blitt benyttet av stjernelagene i Europa. I korthet går det utpå: I tillegg til den fotballspesifikke treningen, har spillerne løpt intervaller 4×4 etterfulgt av 4×4 knebøyninger med maksvekter. Løpingen er 4 minutter gradvis til pulsen når opp til 90-95 % av maks puls de siste 2-3 minuttene. Så 3 minutter pause før ny 4 mintters innsats osv. Hjertet blir større med kraftigere muskulatur pga den maksimale blodfylningen som skjer ved disse intervallene. Styrketreningen har i løpet av så kort tid som 2-3 mndr, ført til betraktelig styrkeøkning. Det er klart at responsen på slik tøff trening, kan variere fra utøver til utøver. Feks Marit Bjørgen smakte på denne medisinen i sesongen med OL i Torino, og det gikk riktig galt før hun igjen ble langrennsdronningen på “norsk tradisjonell” trening. I rehabiltrening av pasienter etter hjerteinfarkt, blir det benyttet et noe modifisert 4×4 med godt resultat. Men til rehabiliteringshverdagen. Kolleger med brei erfaring benytter seg av en mer allsidig trening tilpasset den enkelte. Treningsintensitet opp imot hva som kan gjennomføres uten risiko, er viktige elementer.
Men hva er gjennomførbart når vi er ganske vanlige aldrende mennesker?
Noen har selvsagt kropp og bein som tåler ganske harde belastninger. Folk flest må sette igang med aktivitet som er individuelt tilpasset. Vi vet at cirka 70% av oss er i for lite fysisk aktivitet. De offisielle rådene er 150 minutter pr uke. Det kan enten være 20 minutter daglig, eller fordelt over noen dager i uken som er det som skal til. Men nå vil jeg se litt på hva vi i alle tilrådninger kaller “helsegevinst”. De alle fleste tenker på hva som kan forebygge hjerte-kar sykdommer, diabetes-2 og enkelte kreftsykdommer. men for de fleste av oss er det nok andre ting vi har i tankene. Vi ønsker å være i aktivitet her og nå som kjennes godt og som vi kjenner er en god aktivitet for å holde muskler og ledd i form. Vi vil gjøre ting som legger grunnlaget for et videre aktivt liv. For de fleste er det også sosiale elementer. Enten vi går raskt eller langsomt, føles prate-turen verdifull.
Hvor lite skal til for at vi har en gevinst ved å være fysiske aktive?
For en tid siden skrev jeg om morgengymnastikken. 5 minutter med litt styrke-, balanse- og bevegelighets- trening som tenner på kroppen og er en god start på dagen. Blir det så litt vanlig aktivitet utover dagen, uten for mye sammenhengende sitting, så er dette greit. Hvis målet er å føle seg vel og kjenne at kroppen greier de daglige utfordringer, så holder dette langt på vei. Dette er ikke bare min påstand. Forskning viser at “noe er bedre enn ingenting”. Når vi leser om ambisiøse treningprogrammer som i beste mening er tenkt for oss eldre, blir det lett slik at vi legger det til side med dårlig samvittighet.
Hva gjør så gammel-doktern selv?
Når jeg er rundt-omkring og snakker aktivitet i eldreårene, ender det ofte opp med dette spørsmålet. Jeg var nok rimelig sprek i yngre år og noen synes vel at 82 åringen ikke er så aller værst nå heller. 10 minutter morgengym vedlikeholder styrken. Ellers blir det mye traving/gåing rundt omkring, med eller uten hund og kone. Det blir også gjerne tur i skogen 2-3 ganger i uken, med eller uten ski på bena. Jeg kan egentlig aldri slutte å fremsnakke skogens utfordringer, for ikke snakke om skogens ro. For å leve litt opp tilTrondheims-forskerne uten å gå for 4X4, er jeg også anpusten noen ganger i uka.
Før-jul hilsen fra Thor-Øistein som gjerne vil at vi skal ha god samvittig med vanlig fysisk aktivitet i hverdagen uten at det skal kalles trening.