Vi har i flere 10-år visst at gamle enslige og gamle på sykehjem i alt for stor grad er underernærte. For vel 25 år siden publiserte venn og kollega en undersøkelse som viste at vel 50 prosent var i en alvorlig situasjon på sykehjemmene. Muskulaturen svant (sarkopeni), mange ble sengeliggende, de hadde et dårlig immunforsvar, de fikk infeksjoner, de var deprimerte og var ikke istand til å være sosialt aktive. Livet ble forkortet.
De ferskeste rapportene viser at dette er uendret. Omlag 41 prosent av beboerne på sykehjem er underernærte. Dette tiltross for allverdens handlingsplaner og Stortingsmeldinger. Senest, “Leve hele livet fra 2019” som skulle legge grunnlag for å bedre levekårene for oss i alderdommen. Men hva hjelper det med statlige meldinger, når alt skjer i kommunene?
Men la oss se nærmere på hva som skjer i sykehjemmene med mat og måltider. Rasjonalisering førte til at lokale kjøkken forsvant. Sentralkjøkken ble opprettet. Middagsmaten kommer i store kummer eller i plast posjonspakninger. Mange spiser knapt det de får på tallerkenen. Maten kan være næringsrik. Men det hjelper lite når beboerne opplever den udelikat og at den ikke er velsmakende. Dette tiltross for at de ansatte gjør så godt de kan innenfor rammen av en travel arbeidsdag på avdelingen.
Heldigvis har enkelte sykehjem greid å snu på dette. Avdelingene har fått småkjøkken og folk med kompetanse i matlaging står for dette. Beboere med med krefter, ork og lyst får anledning til å være med på kjøkkenet. Kanskje lukten av god mat også virker positivt på matlysten. Men uansett hvor bra maten er, greier vi ikke lage en god atmosfære ved matbordet, så blir mye stående urørt.
Nå er vi egentlig ved sakens kjerne. Et verdig liv på sykehjemmet krever mer ressurser. Ofte er bemanningen et minimum. I noen hjem er det så kritisk at det knapt er tid til å servere frokost og kveldsmaten kan bli en brødskive klokken 1800!
Andelen alvorlig demente tiltar på sykehjemmene. Noen et svært urolige og krever mye omsorg. Alle aktiviteter, ute eller inne, oppleves hyggelige og beroligende. Mange steder er det ikke tid og anledning til å legge forholdene til rette for dette. Andre demente er mesteparten av tiden sengeliggende. Hvor krevende dette er for de ansatte, kan knapt beskrives.
Jeg vil avslutte dette med å gjenta, det står på ressurser som kommunene ikke har/får. . Jeg kan ikke forstå annet at øremerkede penger fra staten til eldreomsorgen er nødvendig. Men dette er øyensynlig langt inne å få gjennomført.
Jeg er heldig og er såkalt folkevalgt medlem av Eldrerådet i Bydel Sagene. I vår bydel har vi Akerselva sykehjem som vi er stolte av, tross begrensede rammer.
Hilsen Thor-Øistein
