Valgkampen er i gang og jeg blir nærmest svimeslått av meningsmålinger, debatter, valgflesk og fagre og mindre fagre løfter. Det er et par ting som virkelig betyr noe for meg og gjør at jeg kommer til å stemme som jeg skal gjøre på valgdagen. Det smerter meg og jeg tenker tilbake på noe en god venninne av meg sa før forrige Stortingsvalg: Det er i vanskelige tider man skal stå last og brast med sine venner – selv om vi kanskje er uenige på en del punkter. Da er det de sakene som virkelig betyr noe som kommer inn og gjør at jeg svikter en gammel venn.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

En av de sakene som vetyr noe for meg er at vi MÅ slutte å lete etter mere olje – foreløbig har vi så det holder i flere ti-år. I mitt ekkokammer er de fleste enige om det. Men så har vi vært på besøk hos noen veldig gode venner i tre dager, gått fine turer, spist og drukket godt og pratet om løst og fast. Naturligvis kommer også saker fra valgkampen opp og diskusjonene blir både høylytte og med temperatur. Her befinner jeg meg godt utenfor mitt ekkokammer og blir foret med argumenter som jeg liker dårlig. (I parentes bemerket, det fikk meg ikke til å skifte standpunkt, men har gjort meg litt mer tankefull.) Et argument jeg må tenke over er bekymringene for arbeidsplassene. Da slår det meg at den bekymringen er veldig oljesmurt mens bekymringen for arbeidsplassene på lærerhøyskoler og sykepleierhøyskoler i distriktene ikke er fullt så langt fremme i diskusjonen. Og det har fått meg til å tenke på Nesna.

Lørdagens Klassekampen bringer en syv helsides artikkel om nedleggelsen av lærerhøyskolen i Nesna. Nesna Offentlige Lærerskole ble opprettet i 1918 og reorganisert som Høgskolen i Nesna i 1994. I 2016 ble Høgskolen i Nesna fusjonert med det som dengang het Universitetet i Nordland som nå er Nord universitet. Man kan mene mye om denne utviklingen som først gjorde alle lærerskoler og utdanningssteder for fysioterapeuter og sykepleiere til høyskoler. Så etter at utviklingen gikk mot at en høyskole måtte da bli til et universitet, ble disse typiske profesjonsstudiene gjort om til universitetsstudier med strenge krav til bl.a. forskningsaktivitet. Nord universitet er et produkt av en fusjon mellom et lite universitet som tilfredsstilte kravene til universitetsstatus med relativt knapp margin, og to høyskoler uten egne doktorgradsutdanninger og relativt uutviklet forskningskultur. Som en følge av dette, har det nye universitet blitt satt under innledende tilsyn av NOKUT (Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen). I denne settingen passet Høgskolen i Nesna dårlig inn. Det er for lite forskning og det skrives ikke nok vitenskapelige artikler som Nord universitet er avhengig av for å beholde sin status som universitet. Da var det nærliggende å legge ned Høgskolen i Nesna (og sykepleierutdanningen i Sandnessjøen) og flytte studenter og lærere til Bodø og Mo i Rana.

Det er da lov å bekymre seg for to ting, arbeidsplassene i Nesna og hvordan få ferdig utdannede lærere til Nesna. Mye forskning tyder på at studenter som flytter ut for å studere gjerne blir værende på studiestedet når de senere skal ut i arbeidslivet. En måte å opprettholde bosetting i distriktene er da å sørge for utdanningstilbud i distriktene. Jeg har hørt alle de flinke og akademiske argumentene for å sentralisere utdanning, for at profesjonsutdanningen må være forskningsbasert og tilhøre et universitet. Selvfølgelig må vi ha forskning både på lærerutdanning og sykepleierutdanningen. Men alle flinke lærere og sykepleiere er ikke forskere og behøver ikke skrive vitenskapelige artikler for å kunne undervise i skolen. Ei heller må de som utdanner lærerne, altså høyskolelektorene, nødvendigvis ha vært innom forskning.

Jada, jeg vet at søkningen til lærerskolen på Nesna har gått gradvis nedover og det derfor er færre studenter der. Men det er da ikke rart så lenge det er godt kjent at institusjonen er nedlagt og skal avvikles i løpet av dette skoleåret. Jeg ville da heller ikke søkt meg til et utdøende studiested hvis jeg ville bli lærer! Hvis vi ønsker at det skal bo mennesker i hele Norge (og her er jeg helt på linje med et politisk parti jeg vanligvis ikke er på linje med) må vi sørge for at det er tilbud til befolkningen. Et viktig tilbud er skole – fra 1. klasse til ut videregående skole. For å ha lærere til barna må det tilbys lærerutdanning ettersom vi vet at flytter ungdommen ut for å studere så blir de gjerne ute. Nesna utdanner ikke lektorer, men de kunne godt utdanne barne- og ungdomsskolelærere. Da måtte Høgskolen i Nesna bestå eller bli reetablert nå etter nedleggelsen. Et høyskoletilbud trenger en campus (som det så fint heter) og slik campus finnes på Nesna. Der finnes også dedikerte lærerskolelærere. Her er en utvikling som trenger å snus.

Hilsen Ragnhild som ikke synes en befolkning på 5 millioner trenger 10 universiteter, heller flere utdanningsinstitusjoner utenfor universitet.