Vintervår i en dyster tid

I min tidsregning er mars måned vintervåren. Solen er kommet høyere på himmelen, det er lyst når vi våkner om morgenen og den mørke kvelden starter litt senere. Fortsatt er det snø og skiføre, selv her i Oslogryta, og det er mange år siden sist. På Norefjell er det så mye snø at vi knapt kan se ut av vinduene på hytta som en gang var vår.

Men selv med lyse utsikter for vår og sommer er mediene fulle av kriser. Krigen i Ukraina varer og varer og hver dag drepes unge menn på begge sider i en helt meningsløs krig som Russland tross alt har hovedansvar for.

Her hjemme gjør mediene sitt beste for å skremme oss, ikke med krig, men med et elendig helsetilbud. Mediene skal selvfølgelig kommentere det som skjer og gjøre oss oppdaterte, men er det nødvendig å krisemaksimere hele tiden? Vi blir fortalt at med nedleggelse av ABC-klinikken på Ullevål er tilbudet til fødende Oslokvinner vesentlig redusert. Det er nå kommet så langt at unge kvinner tror de vil få et elendig fødselstilbud og tar kontakt for å finne ut hva de kan gjøre. Skremselspropagandaen er nå kommet så langt at to erfarne jordmødre ved den “vanlige” fødeavdelingen på Ullevål så seg nødsaget til å gå ut i Aftenposten og fortelle at tilbudet ikke er blitt dårligere, at det er helt trygt å føde på vår aller største fødeavdeling, Ullevål. http://Jordmødrene beroliger engstelige gravide. Nå får de gode skussmål av nybakt mamma, Emilie Stordalen. Bråket rundt ABC-klinikken har gjort kvinner mer urolige for å føde på Ullevål. Ingen grunn til bekymring, melder to erfarne jordmødre – og Emilie Stordalen som nylig fødte en sønn der.Skremselspropaganda gagner ingen og krisemaksimeringen blir selvforsterkende og fører til slutt til at sannheten forsvinner i propagandaen. Det er selvfølgelig trist at ABC-klinikken må nedlegges, men i en tid med knappe ressurser, spesielt mangel på jordmødre, ble det nødvendig. Dessuten går fødselstallene ned. Nå gjør den “vanlige” fødeavdelingen på Ullkevål sitt beste for å gi et tilnærmet likt tilbud som ABC kunne gi. Da er det siste de trenger at jordmødrene forsvinner derfra for å være med på private tilbud.

Ellers var Thor-Øistein og jeg på et spennende møte i Hovedrommet på Kulturhuset i Youngs gate i Oslo. Møtet var arrangert av Klassekampen og var en samtale mellom Helseministeren og tre leger med overskriften HELSE FOR FALL? Det var stinn brakke og stor stemning med representanter for et bredt utvalg av disipliner innen helsefag og helsebrukere, noe som viste seg under den påfølgende spørsmålsrunden.

Legene var Christian Grimsgaard, tillitsvalgt i Norsk overlegeforening, Kristin Utne, Helsepesonellkommisjonen og leder i YLF, og Daniel Sørli, Daglig leder Dr.Dropin. Som representant for det private helsevesenet var Sørli i sterkt mindretall og ble av det veloppdragne panelet behandlet litt med silkehansker. Diskusjonen var ellers opplysende og dannet (ingen snakket i munnen på hverandre og diskusjonen foregikk stort sett med innestemme). Salen brukte imidlertid tidvis utestemme og buet og klappet slik at ordstyrer Anna Krokene måtte hysje og true med at tiden ville bli for knapp.

Utne kunne utdype noen av konklusjonene fra Helsepersonellkommisjonen som i alle fall var øyeåpnere for meg. Eksempelvis er kommisjonen beskylt for å stoppe veksten innen spesialisthelsetjenesten, noe den ikke gjør i følge Utne. Det vil bli vekst, men ikke fullt så sterk som den har vært grunnet knapphet på den viktigste ressursen, fagfolkene. Alle må arbeide mer effektivt og smartere, ikke nødvendigvis løpe fortere. Ellers ble viktigheten av gode arbeidsmiljø, videreutdanning og kompetanseheving, medbestemmelse og riktig oppgavedeling presisert av alle, inkludert ministeren. For å få til mer effektiv bruk av medisinsk personell er mer plass helt nødvendig. Sykehusene bygges for små og det var ministeren enig i. Da Ullevålstriden ble forsøkt tatt opp var ministeren mindre villig til å gå inn på de premissene. Tiden hennes var omme. Vi gikk derfra med følelsen av å ha vært med på noe som hevet vår kunnskap på området ørlite grann.

Hilsen Ragnhild som liker vinteren men gleder seg til våren

2 kommentarer
    1. Selv tror jeg at det er viktigst å sørge for skikkelige arbeidsforhold i den offentlige helsetjenesten slik at fagfolk ikke lokkes over til de private. Det er nok leger og spesialister i landet hvis de gjøres tilgjengelig for alle gjennom offentlig ansettelse. Helsepersonellkommisjonen sier ikke ett ord om dette, men ser utelukkende på den offentlige tjenesten. Det er provoserende når Bovim sier at de diskuterte dette, men “det er ikke så farlig om noen kjører Porsche mens andre må klare seg med Folkevogn”. Vi ser konsekvensen nå i England: et offentlig helsevesen som kneler og bare gir minimumstilbud. Ole Berg forutså denne utviklingen også hos oss for 10 år siden. Jeg synes IKKE at Kjerkol leverer troverdige løsningsforslag.

      1. Enig med deg Hans Erik – lekkasjen til det private er farlig. Kommisjonen sier litt om det, men alt for lite. De trekker frem hvordan veldig streng prioritering ( som er helt nødvendig)lokker de som har råd til det over til det private. Her kommer vel Porschekjørerne inn. Godt at Fritt behandlingsvalg er avskaffet. Det offentlige må ha styring, gjerne kjøpe tjenester fra de private, men ikke overlate styringen til dem.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg