Vi bodde 35 år i en eldre enebolig – en generasjonsbolig med mine foreldre. Da vi ble pensjonister ble vi enige om å flytte fra et stort hus med mange bratte trapper før vi ble for gamle og skrøpelige til å tåle flytteprosessen. Og litt av en prosess ble det. For 8 år siden flyttet vi i leilighet i et nytt boligområde sentralt i Oslo øst. Det å tømme et gammelt hus vi hadde bebodd i 35 år og mine foreldre før det siden 1947 var ingen frøkensport, uker og måneder tok det inntil bare garasjen sto igjen – og den tok tre dager å tømme. Men nå bor vi – på ett plan og med naboer på alle kanter. Det stortrives vi med. Vi er de desidert eldste i vår boligenhet med 22 leiligheter, ja sannsynligvis på hele området, men vi føler oss likevel inkludert i det store fellesskapet. For oss føles dette mye riktigere enn å bo i en “eldreghetto”, med bare andre 60++ rundt oss.
Etter hvert er vi blitt kjent med veldig mange hyggelige naboer, både i huset vårt og i boligblokkene omkring oss. Unge familier med små barn, litt eldre familier med større barn, familier av eneboere for ikke å snakke om alle hundeeierne. Når vi er ute og lufter dachsen vår treffer vi nesten alltid andre som er ute i samme ærend som vi stopper og prater med. Vi føler en tilhørighet til området og er enige om at her skal vi bo til vi må bæres ut. Her tror jeg det er lett å bli gammel, det vil si enda eldre enn vi er nå. Selv om vi bor midt i Oslo har vi natur på alle kanter. Nærmeste nabo er Akerselva med sine fosser, broer og en unik tursti. Ti minutter unna med buss har vi Maridalen med store turområder.
Vi opplever at naboene på området føler omsorg for hverandre og trår til hvis det skulle være nødvendig – slik er det heldigvis i mange boligområder og det er enormt viktig. Men det er klart at å bo så mange forskjellige mennesker tett på hverandre kan være utfordrende. Det er behov for å jenke seg, ta hensyn til ulike ønsker og behov. På området vårt har vi både teater, kafeer og restauranter og når de tømmes rundt midnatt går det ikke alltid lydløst for seg. Det er å foretrekke fremfor trafikkstøy som vi har minimalt av. Med andre ord, vi føler oss privilegerte som bor og trives med seniorlivet vårt.
Hilsen Ragnhild