Solsteika tapper krefter.
Det er litt naturstridig å skrive om at “svetten hagler” samtidig som vinteren er på gang i Norge. Ja, vi er fortsatt på Gran Canaria denne uken. Det er sol hver dag og den står temmelig rett over hodet på oss. I skyggen er det rundt 25 grader, men det er ikke der vi er. Forleden gikk vi tur opp dalen fra Mogan en times tid. Vi hadde smurt oss godt, vi hadde caps på hoden og vannflasken var i hånden. Vi gikk ikke spesielt fort men likevel rant svetten. Tanken om at vi for 15-20 år siden hadde tatt en joggetur en dag som denne, var temmelig fjern. Vår alder nå (76 og 81) tilsa litt mer varsomhet.
Artig møte.
Et skilt og pil fortalte oss at en side-sti førte til en kunstner-hule i fjellveggen og da vi så den veien var det den fine geita som først fanget oppmerksomheten vår. Damen som etter hvert dukket opp viste seg å være selve kunstneren. Blid og hyggelig dame som hadde bodd her nede i vel 20 år. Opprinnelig fra Stavanger. Hun var keramiker og produserte i rykk og napp. Hun fortalte om klimaet på øya, vannmangelen og om 2 geiter som ga henne et par liter melk i døgnet. “Geitemelka var viktig for et godt liv”,,,,,,,, og vi protesterte ikke. Vi avtalte å besøke galleriet sammen med en venn senere i uken.
Vi går daglig turer i varmen og merker at vann/væskebehovet er betraktelig høyre enn vanlig. Svetten hagler og T-skjorta er etterhvert mettet av svette. Vi mister ikke bare væske men også salter. Minner meg om at vi i høyonna i gamledager spiste salt mat og drakk svært så mye vann når det ble hesjet høy. Umulig å si hvor mye vi drakk, men en god regel var og er å drikke såpass at det er naturlig å tisse hver 3-4 time. Jo eldre vi blir, dess viktigere blir det å opprettholde nok væske i blodårene. “Tykt” blod kan lage problemer for oss. Men vi gleder oss til gallerituren,,, kanskje vi finner noe spennende neste gang.
Hilsen Thor-Øistein, rimelig restituert etter enda en tur.