Bestefar og klimafaren, blir det bare “preik”?

www.besteforeldreaksjonen.no

Går du inn på denne nettadressen, kommer du inn på “Besteforeldrenes Klimaaksjon” .Dette er en kampanje og bevegelse som skal prøve å påvirke myndigheter og politikere til å gjøre de rette tiltak for å redde fremtidens klima. Vi er stolte medlemmer av denne bevegelsen. Det er nok å ta tak etter at FNs klimapanel ble presentert for noen dager siden. Hovedbudskapet er at det haster  å gjøre noe med CO2 – utslipp og fangst for å begrense den globale oppvarming. Paris avtalens mål om å begrense den globale oppvarming til 1 1/2 grad, må tas på det ytterste alvor. BKA (se på nettet) har idag sendt alvorlig oppfordring til regjering og storting om tiltak.

Motivasjonen burde være på topp!

De siste årenes naturkatastrofer rundt i verden og smelting av isen i Arktis burde være tilstrekkelig til å skremme de fleste av oss. Om 10-20 år har de fleste besteforeldrene av i dag overlatt stafettpinnen til de barnebarna vi idag har det flott med. Men hvordan vil den løpebanen se ut? Det er tilstrekkelig med skrekk-scenanier som skisseres opp i all verdens medier, så det lar jeg ligge.

Hva gjør vi og hva kan vi gjøre bedre?

Vi skal ikke kimse av symbolhandlinger. Vi prøver å redusere bruken av plast-emballasje og vi kildesorterer. Om det monner, er så sin sak. Men det bidrar til en tankeprosess for å komme videre. Kollektiv trafikk og EL-biler gir meg noe håp og spesielt når f.eks. Oslo skal kjøpe 53 nye EL- eller hydrogen- busser. Og så til hva vi spiser. Er vi klar over at vi importerer vel 1 million tonn kraftfor over havet, hovedsakelig fra Sør Amerika? Hovedsakelig soya. Bare det å begrense produksjonen av kjøtt fra kyr og gris vil bredre CO2 regnskapet. La oss slakte lam før det høst-fores opp på kraftfor! En utrolig prosedyre for å få opp slakte-vekta! For å være ærlig må jeg selvsagt legge til at ikke ubetydelig mengde kraftfor går til oppdretts-fisken også. Skal vi først spise kjøtt, la det være fra dyr som løper rundt og velger foret selv, f.eks. reinsdyr.

Jeg vil ta vare på vår egen regnskog!

Aftenposten ga forleden en grundig analyse av situasjonen i forbindelse med FNs klimarapport. En slags konklusjon ble at nesten uansett hva vi gjør her i verden, så vil utslippene øke. Den rike del av verden må selvsagt så raskt som mulig skifte til fornybar energi. Men det som vil duge er mulige systemer for karbonfangst. I Norge hugges det for tiden i skogen for “full pinne”. Men hva med rydding og skogplanting? I system har dette vært forsømt. Aftenposten ser for seg massiv skogplanting som vil freme karbonfangsten. Skogen skal så gi energi i kraftverk, og denne skal fanges og lagres i bakken  Neste sommer melder jeg meg til skogplanting med hundrevis av andre “gamlinger”!!  Jeg har tro på at dette kan få mer gjennomslag enn å gå i “clinsh” med de som protestere på bomavgiftene! Forøvrig en temmelig asosial afære aksjon av oss.

Biodisel fra Indonesia hisser meg opp. Uansett sier rapporter palmeoljen fremmer hogsten av svære palmeskoger? Forstå det den som vil at vi samtidig sender milliarder til Regnskogfondet. Det siste argumentet er at vi ikke skal uroe vår handelspartner, Indonesia.

Hilsen Thor-Øistein som i ungdommen plantet skog.

 

 

3 kommentarer
    1. Som så ofte før skriver min storebror både tenksomt og godt om et viktig tema. Det interessante er at denne gang har ingen politikere våget å ta avstand fra FN klimapanels rapport som kom samme dag som statsbudsjettet. Da burde det være tid for politikerne til å se på de store linjene i en strategi i stedet for å ri sine personlige kjepphester.
      Det er to veier å angripe problemet på; endring og reduksjon i forbruk og fangst av CO2. Ikke undervurder betydningen av symbolhandlinger som får oss til å reflektere over egne handlinger som forbruker, slik Thor-Øistein påpeker. Panelet fremhever skogplanting som et av to viktige tiltak for å fange opp CO2.
      I Norge avvirker vi mindre enn halvparten av skogens tilvekst – altså er det en stor nettofangst av CO2. Denne skogen ble ofte plantet med tanke på massevirke til papir og celluloseproduksjon. Den industrien har vi stort sett stengt ned. Nå kan man i større grad tenke på å dyrke skog for produksjon av trematerialer for bygningskonstruksjoner etc. Det tilsier en lengere rotasjon og ikke forsering av tømmerhugst. Derved forsetter man å binde CO2 i lengere tid. Ikke dumt når det er NÅ det er viktig å redusere utslippene. Teknologien vil antakelig gjøre det lettere i fremtiden. Samtidig må vi plante mer skog, men denne gangen med større vekt på biomangfold enn i 50-og 60 årene da vi var med på skogplanting.

    2. Selv om vi stadig blir møtt med at det ikke nytter med de små tiltakene i klimakampen, er de nyttige, fordi vi føler at vi gjør noe. Når mange nok «gjør noe», nytter det, og det gir håp for våre barnebarns framtid.
      Jeg leste akkurat Andreas Sletholms kommentar «Det kunne vært verre» i lørdagens Aftenposten, og han tok nettopp opp det med de små tings virkning på den store og farlige helheten. Likte spesielt dette: «DET ER HÅPLØST, OG VI GIR OSS IKKE», skrev Jan Erik Vold. De klimaresignertes feilslutning ligger i å stoppe halvveis i setningen.«

    3. Hei Merethe: Svar kommer sent fordi vi var bortreist og med dårlig internett.
      Vi er så enige med deg i at det er kjempeviktig at vi alle sammen går de små skrittene mot et grønnere samfunn. Det verste er å resignere og si at det ikke nytter – nå må vi stå på.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg