Med denne overskriften mener jeg ikke at vi er opptatt av å krenke hverandre – men heller at mange av oss så lett lar seg krenke. Er dette et tegn i tiden? At det gjør oss så vondt å se eller høre slikt vi ikke liker at vi vil ha det som plager oss fjernet?
To saker i nyhetene denne sommeren har fått meg igjen til å tenke over om “no platforming” er måten å imøtegå rasisme, sexisme eller annen krenkende adferd på. Den første var den såkaldte “tyskervitsen” på universitetet i Bergen. Når en professor sier om tyskere i en forelesning at de har vært her før så har han jo rett i det. At en ung tysk student blir lei seg for å bli minnet om hvorfor forfedrene hans var her, kan man vel forstå. Men at dette skal føre til varsling, advokatmat, erstatning og offisiell undskyldning er for meg helt uforståelig. Ledelsen ved rektor syntes sikkert det var vanskelig å håndtere varselet, men det omfanget saken fikk er vel i drøyeste laget.
Den andre saken handler om Kunsthøyskolen i Oslo og et fotografi. Noen studenter føler seg ubekvemme ved å måtte se dette fotografiet daglig slik det henger lett synlig. Bildet er rasistisk mener de. Javel – kanskje noen oppfatter det som rasistisk mens andre ser helt andre tolkninger. Er ikke det nettopp hva kunst skal være – provoserende og gi mulighet for ulike tolkninger? Her blir muligens løsningen at bildet flyttes til en mindre åpenlys plass på skolen slik at de som føler seg krenket kan slippe å se det. Jeg undres bare på om løsningen på ulike syn og at noen føler seg krenket er å komme de krenkede i møte i stedet for å tørre å ta debatten.
Jeg har tidligere skrevet om “no platforming” som først og fremst stammer fra amerikanske universiteter hvor studentene misliker hva noen av forelesene deres står for. Selvfølgelig skal ikke forelesere gi uttrykk for meninger som er ulovlige, men utover det er vel noe av vitsen med universiteter at det skal kunne være stor takhøyde og rom for ulike syn. Min uro ligger i at i redsel for å krenke blir ytringsrommet innsnevret.
Den dagen vi blir redde for å si meningen vår offentlig fordi noen kanskje vil føle seg krenket, har vi tapt noe vesentlig.
Hilsen Ragnhild