Noe forskning er temmelig lettvint. Dvs., funnene som gjøres tøyes et godt stykke utover det som er rimelig. Nå skal jeg presentere en slik undersøkelse.
Jeg har saken fra NTB og Dagsavisen. Ved Universitetet i Leeds ble 25 fotballsupportere i alderen 20-65 år (snittalder 22 år) observert med diverse prøver i forbindelse med 3 fotballkamper i april/mai 2019. Blodtrykk, puls og humør ble registrert før, under og etter kampene.
I løpet av en kamp steg puls i snitt 64 prosent. Noen opplevde angst og ved seier kunne blodtrykks-fall og oppstemthet ( eufori) observeres. Ved tap på hjemmebane ble de fleste stresset og opplevde det hele lite oppløftende.
Andrea Utley som ledet undersøkelsen av 25 menn på tribunen ved 3 kamper gjør følgende konklusjon: “Den observerte pulsstigning (64 prosent) indikerer et positivt stress og fungerer som en moderat kondisjons tilsvarende 90 minutters gange”.
At spennings-stress uten samtidig fysisk aktivitet fungerer slik, rimer svært dårlig med hva man vet av tidligere undersøkelser. Spennings-stress fører til økning av stresshormoner med flere uheldige fysiologiske konsekvenser. Det forstyrrer blodsukker/ insulinbalansen, virker uheldig på fettstoffskiftet og demper antibetennelsesmarkører som vi er avhengig av at fungerer.
Vi skulle nesten tro at en slik kjapp undersøkelse med lettvint konklusjon måtte være et bestillingsverk fra Leeds United. At fotballfans har det hyggelig og moro på tribunen er stas, men at de blir fysisk sprekere av det, kjøper jeg ikke.
Jeg kan ikke la være å fortelle om et annet arbeide som også nylig ble publisert. Det konkluderte med at bare 30 minutter ute i naturen dempet angst og depressive tanker og blodsukker/insulin begynte å normaliseres. Herlig å lese ting som understøtter det vi bestandig har trodd har vært riktig.
Hilsen Thor-Øistein som fortsatt sier: “gåing er en undervurdert aktivitet”- Kanskje en ide med 30 minutters gange før og etter 45 minutter x 2 på tribunen.