Dette er ikke en politisk blogg – i alle fall ikke en partipolitisk. Men det er ikke til å unngå at alle landsmøtene, for ikke å snakke om LO-NHO oppgjøret som førte til en fire dagers streik, blir en viktig del av mediehverdagen vår. Så kan vi sitte med morgenkaffen og enten få den i halsen eller nyte den med smil om munnen.
Jamen er det mye å ergre seg over allerede selv om AP og Høyre enda ikke har hatt sine landsmøter. Lekkasjer er det nok av, og tabloidpressen kan gasse seg i millionærer i partiledelsen og manglende geografisk representasjon i et av styringspartiene. Dessuten blir det litt komisk når landbruksministeren i forkant av landbruksoppgjøret forteller oss at en måltid uten kjøtt ikke er middag og dessuten tar ernæringsekspertene feil når de sier at vi bør spise mindre rødt kjøtt. Personlig stoler jeg mer på ekspertene i de nordiske vitenskapskomiteene enn på en landbruksminister fra Senterpartiet når det gjelder ernæring, helse og bærekraft. At de nordiske næringsanbefalingene også skal ta hensyn til klimaavtrykk synes å være uinteressant for vår landbruksminister. I dagens Klassekampen skriver Audun Lysbakken i en kommentar at han tar en vegetarmiddag til ære for Landbruksministeren – kanskje vi skal gjøre det samme?
En annen sak som opprører meg er når UDI ber om amnesti for en rekke personer som venter på å få sak om tilbakekallelse av oppholdstillatelse avgjort og den politiske ledelsen ved Justisdepartementet vender tommelen ned. Det blir enda klarere for meg at UDI jobber etter regjeringens bestemmelser og at det er ganske urettferdig å anklage UDI når vi/jeg mener de er alt for harde i klypa og bestemmer seg for å sende ellers godt integrerte personer ut av landet. Det var Høyre/FrP-regjeringen som ba UDI bruke ressurser på å gå igjennom gamle saker om oppholdstillatelse for å se om det muligens kunne ligge noen feilopplysninger der som kunne føre til tilbakekallelse. Det er den nåværende regjeringen som sier at vi skal ha en streng og rettferdig asdylpolitikk og helt glemmer at den også skal være human. Nå er UDI overarbeidet, saker fra før 2018 ligger på vent og nye saker blir ikke behandlet. Med andre ord er saksbehandlingstiden langt fra tilfredsstillende. NOAS kan fortelle at når oppholdstillatelse blir tilbakekalt er det slett ikke slik at personene det gjelder forlater landet. Mange blir igjen som papirløse og vi mister godt integrerte personer som arbeidet og betalte skatt. Men litt hjelp fra et Senterpartiledet justisdepartement er det altså ikke å få.
Det er ikke bare i det politiske liv det verserer saker som kan få morgenkaffen til å sitte fast i halsen. Idretten har som kjent høy status i det norske folk – i alle fall blant den mannlige delen – og vervet som idrettspresident er tydeligvis også ettertraktet. I juni er det nyvalg av president på Idrettstinget og valgkomiteens flertall har valgt å vrake den sittende presidenten til fordel for Zaineb al-Samarai, norsk jurist og politiker. Hun er styreleder i to styrer og styremedlem i tre, deriblant Norges Idrettsforbund og Idrettens Studieforbund. At Håndballforbundets leder velger å nedsnakke henne som en lettvekter uten ledererfaring faller på sin egen urimelighet og er høyst umusikalsk. De av oss som følger litt med i idrettens mange organer og deres krumspring husker da den sittende presidenten ble valgt for fire år siden var det nettopp med støtte fra det mektige håndballforbundet og med god hjelp fra et godt betalt kommunikasjonsbyrå. Nå er det er grasrotopprør til støtte for Zaineb, viktig med tanke på rekruttering nye og unge krefter i styrende organer. Zainebs styrke er først og fremst å legge til rette for breddeidretten her i landet ettersom toppidretten allerede klarer seg rimelig bra. Her i huset heier vi på henne.
Hilsen Ragnhild