Det er nå fem uker siden det meste ble stengt og vi ble oppfordret til å holde oss hjemme. På våre daglige turer er det ikke vanskelig å finne stier hvor vi er nærmest alene selv om hele Oslo synes å være på tur. Her langs Maridalsvannet.
Tiden har gått fort, vi har fått daglige doser med all informasjon vi måtte ønske og det er blitt mye tid til å filosofere over en annerledes hverdag. Påsken kom og gikk – ikke så veldig forskjellig fra dagene før og etter. Om noen dager begynner en gradvis oppmyking av restriksjonene, noe de aller fleste gleder seg til
Hva kan vi glede oss over i en vanskelig tid med en dyster fremtid for mange av oss? Permitteringer er vi blitt godt kjent med og konkurser kommer uvegerlig til å komme, ingen grunn til å glede seg. Samtidig ser det ut til at viruset har greid noe politikerne ikke har fått til, nemlig å bremse forurensingene. Biltrafikken er halvert rundt de store byene, noe vi ønsket å få til ved hjelp av høye bomavgifter. Nå har viruset greid det! Vi har lenge visst at vi måtte bli nødt til å bremse oljeavhengigheten vår, viruset har tvunget oss til å tenke nytt og bli mindre avhengig av olje. noe annet viruset har viruset tvunget oss til er å planlegge en sommer i nærområdet, dvs Norgesferie. I stedet for at en høy andel nordmenn setter seg på fly for å feriere i Italia, Frankrike, Spania eller Hellas må de samme nordmennene legge igjen feriepengene sine her i Norge. Reiselivsnæringen går glipp av alle japanerne og tyskerne som vanligvis kommer hit på sommeren, men de får i stedet gleden av opplevelseshungrige landsmenn.
En annen ting vi kan glede oss over er at vi nå kanskje vil lære oss viktigheten av å produsere mer mat selv i stedet for bare å importere. Kanskje vi kan slutte med å sende fisken vår til Kina for å bli bearbeiudet eller importere lammekjøtt fra New Zealand mens norsk lam hoper seg opp i fryselagrene. Kanskje også BAMA kan begynne å tenke nytt og stoppe importen av franske poteter mens norske poteter råtner fordi de har feil form eller størrelse? I går så jeg til min glede Amadinepoteter på tilbud i den lokale butikken, sikkert fordi det ikke selges nok av dem. Vi nordmenn er lettlærte og skjønner det BAMA ikke har skjønt, norske poteter smaker akkurat like godt eller kanskje bedre enn de franske.
Til slutt litt å ergre seg over (i tillegg til BAMA). Når helsemyndighetene tilrår en forsiktig åpning av samfunnet, barnehager og skoler, kommer bekymringene fra engstelige småbarnsmødre som ikke stoler på helsemyndighetene. Vi må respektere at noen er mer engstelige enn andre, men hvem skal vi stole på om ikke nettopp de som har fagkunnskap både når det gjelder smittevern og spredning av virus. Barneombudet har vært krystallklar i sitt budskap til engstelige foreldre og hvis noen har barnets beste som sin aller viktigste agenda så er det barneombudet. Det er sørgelig at en liten gruppe foreldre skal få skremme opp andre med sin ubegrunnede frykt. Inga Beyer Engh (barneombud) og Margrethe Greve-Isdahl (overlege Folkehelseinstituttet) har vært forbilledlig klare i sitt budskap til foreldre: Barnehagen og skolen er livsviktige arenaer for alle barn, ikke bare sårbare grupper, og slik det nå planlegges en gradvis og forsiktig åpning er det trygt å sende barna dit. Håper bare budskapet når frem, dessverre er det slik at krisemaksimering får stor plass i mediene.
Til aller sist: Jeg er veldig skuffet over AP som ikke vil være med på å redde enslige mindreårige som befinner seg i Moria. At Høyre og FrP er i mot er ikke annet å vente, men AP… Jeg heier på Ropstad som tør å stikke hodet frem og på underskriverne av oppropet.
Hilsen Ragnhild som er imponert over helsemyndighetenes håndtering av krisen vi står i, ikke like imponert over politikerne.
