For noen dager siden var vi sammen med noen gode venner på privat guiding gjennom Ullevål sykehus museum. Vår fortreffelige guide, Mons Lie, pensjonert thoraxkirurg og en av entusiastene bak museet, gjorde timene på museet utrolig spennende. Vi fikk en levende beskrivelse av medisinens og sykehusets utvikling, en utvikling som vi også kan kjenne igjen. Både spennende og litt skremmende var det å registrere at vi nå er en del av historien og i ferd med å kunne bli inventar på et museum. Museet har selvfølgelig objekter fra lenge før vår tid, men å oppleve den utrolige utviklingen som er skjedd siden vi var unge doktorer og til i dag er fantastisk. Mange av instrumentene som ble vist var en del av vår hverdag for ganske lenge siden. Selv om polioepidemien på 40 og 50-tallet ikke var en del av mitt tidlige doktorliv, så husker jeg tydelig hvor skremmende sykdommen var og hvor lite man hadde å stille opp med inntil den første vaksinen kom på midten av 1950-tallet. Og historier om jernlungen fikk vi barn levende beskrevet; på museet finnes den, heldigvis ikke i bruk i dag. Men den samme jernlungen var i bruk da Thor-Øistein begynte på Epidemiavdelingen på Ullevål i 1963. De utstilte kuvøsene var de samme som sto på prematuravdelingen i 60-årene. Så da er vi en del av historien.
Vi trenger entusiastene
Som jeg nevnte innledningsvis, museet er startet og drives av entusiaster. Omvisning hver tirsdag og torsdag, eller etter spesiell avtale (som vår lille gruppe på 8). Johan Bruun, professor emeritus i infeksjonsmedisin, har laget en egen infeksjonsmedisinsk utstilling som absolutt er verd å få med seg. Utviklingen innen infeksjonsmedisin er noe av det viktigste i menneskehetens historie. Det å få et innblikk i Ullevål sykehus og medisinens utvikling fra sykehuset ble opprettet som epidemisykehus i 1887 til idag er uhyre interessant. I dag fremstår Ullevål som et topp moderne sykehus med en historie det er all grunn til å være stolt av. Får bare håpe at ikke sykehusets dager er talte og at området skal bli bosted for hovedstadens priviligerte som har anledning til å betale de enorme summene leilighetene sannsynligvis vil koste.
Hilsen Ragnhild som gjerne hører mer av historien vi er en del av.
