Ofrer vi de gamle i dobbel forstand?

Ikke alle 84-åringer er så heldige at de kan bade i Akerselva. Mange over 80 år er så svekket helsemessig at de ikke kan bo hjemme, langt mindre nyte badelivet. Det er den gruppen jeg vil skrive om her.

Sykdommen Covid-19 er spesielt farlig for de riktig gamle, dvs over 80 år og med multiple helseutfordringer. Ikke slik at det er de gamle som fyller opp respiratorene på sykehusene, men hvis de gamle først blir smittet er sjansen for å dø vesentlig større enn for en middelaldrende. Dette har Norge tatt på stort alvor og rådet til megen forsiktighet ved å unngå unødig kontakt med gamle foreldre/ besteforeldre. Sykehjemmene har vært lukket for besøkende og er det fortsatt selv om mye av samfunnet ellers er i ferd med å åpnes opp. Er det en annen måte å “ofre” de gamle på?

I Norge utgjør de over 80 år bare 2% av de smittede, men 64 % av de døde. Letaliteten blant de smittede over 80 år er 14 ganger høyere enn for dem i alderen 60-79 år og 574 ganger høyere enn blant smittede under 60 år. http://Smittespredningen driver dødeligheten av covid-19 | Vatten, Munkvik og Alsnes Regnestykkene viser at covid-19 er ekstremt farlig for de eldste. Disse tallene kaller for ekstrem forsiktighet når det gjelder faren for å bringe smitte inn på sykehjemmene, noe sykehjemmene har tatt på stort alvor. Det må vi selvfølgelig ha respekt for. Men hva med de gamle som sitter rundt om på sykehjemmene med minimal kontakt med slektninger de er vant med å ha på besøk? Ofrer vi de gamles livskvalitet og psykiske helse ved et rigid smitteregime som ikke åpner for noen lettelser bortsett fra for dem som er i en helt terminal fase? Og da får de treffe sine kjære utstyrt med fullt smittevernutstyr – kanskje mer egnet til å skremme enn til gode møter?

Hvis sykehjemmene skulle lette på restriksjonene og gjøre livet lettere for beboerne var de nødt til å ha en bemanning som gjorde det mulig med god oppfølging for å passe på at de som kom på besøk ivaretok alle smittevernhensyn. Slik bemanning har ikke sykehjemmene i dag. Slik sykehjemmene er organisert er bemanningen så vidt tilstrekkelig under helt normale forhold og langt fra nok til å ivareta godt smittevern ved  lettelser på de alt for rigide reglene som gjelder nå. Slik ofrer vi de riktig gamle som bor på sykehjem. De holdes i live, men til hvilken pris?

Vi ønsker på ingen måte svenske tilstander med nesten 5000 døde, en stor andel av dem sykehjemsbeboere. Sykehjemmene i Sverige har ikke klart å skjerme beboerne fra smitte og resultatet er gruoppvekkende. Sannsynligvis har dette sammenheng med en økende privatisering av sykehjem uten klare regler for bemanningen slik at den holdes på et absolutt minimum. Resultatet er mye ufaglært (og billig) arbeidskraft, ofte med mangelfulle språkkunnskaper og i deltidsstillinger slik at de gjerne arbeider på flere sykehjem og drar smitten med seg rundt.

Norske sykehjem har heldigvis strenge krav til bemanning, også for de private. Men også vi kunne trenge sykehjem med flere ansatte slik at en ekstraordinær situasjon som denne kunne takles bedre. Nå når samfunnet langsomt åpner er ikke tiden inne for å myke opp muligheten for besøk, selvfølgelig med god smittehåndtering? Vi vet at det er viktig å vaske hender, sprite og ikke gå på besøk hvis vi har det minste tegn til sykdom. Ingen ønsker å komme inn på sykehjem med smitte, det må være mulig å lempe litt på de veldig strenge regimene mange sykehjem har og gjøre livet til de gamle litt lettere. Det er jo bare det vi ønsker, bedre livskvalitet den tiden vi har igjen.

Hilsen Ragnhild, som ikke har passert 80 enda og heldigvis får lov å treffe barnebarna.

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg