Sommeren er på hell og bringer både gleder og bekymringer

Vi har hatt noen herlige uker på Bråtane med for det meste fantastisk sommervær. Litt doven og lat blir man i solsteken, men barnebarn får fart i besteforeldrene og sammen med grandnieser og nevøer i tillegg til egne barnebarn har vi lekt både “lite vink”, “sardin i boks” (her meldte jeg pass, å ligge helt stille under en trapp er i overkant for 77 åringer), kubb og boccia. I tillegg er det morgengymnastikk på plenen (Thor-Øistein som instruktør) og morgenbad for noen. Nå har vi hatt et par dager alene, spilt noe golf og hatt litt voksenkontakt. I morgen kommer Iben 12 og Hedda 11 ned til tradisjonell barnebarncamp. De er de eneste barnebarna som er i “campalder”, dvs før ungdomsskole og ungdomstid. Vi gleder oss.

Men selv om vi har nytt fredelige sommerdager gjør den daglige avislesningen at vi må ta inn over oss problemer som er så store at det er vanskelig å fatte. Selv om noen av politikerne våre later som klimaendringene ikke er menneskeskapt og at FNs klimapanel er en haug med tullinger som ikke vet hva de snakker om, så er det umulig å ikke innse at jordskred, flom, hetebølger og Grønlandsisen som smelter har sammenheng med hvordan vi, alle vi moderne mennesker har utbyttet kloden. I Dagsavisen lørdag skriver Lars West Johnsen om hvordan vi bagatelliserer problemene og fortsetter å leve over klodens bæreevne. Glem flyskam, kjøttskam og annen skam (selv om vi godt kan skamme oss) siden problemet er at vi ikke vil gi opp vårt levesett med et forbruk og en vekst som bare kommer på bekostning av kloden og jordens fattige. Vi er nødt til å ta innover oss at klimakrisen må føre til en reduksjon i vår alles personlige økonomi og at det er en grense for økonomisk vekst.

I dag i Dagsrevyen var det intervju med en ung kvinne som skifter ut hele garderoben sin minst en gang årlig og handler klær på impuls for mesteparten av lønnen sin. Slikt overforbruk som vi har vært med på å dyrke frem er et kjempestort klimaproblem. Vi voksne har ikke gitt de unge forståelse for hvilket ansvar vi alle har for miljø og klima. Greta Thunberg og alle ungdommene som klimastreiker gir håp for fremtiden

Jeg blir sint og lei meg når ledende politikere står frem i pressen og formaner hjelpearbeidere om ikke å hjelpe mennesker på flukt “for da kommer bare så mange flere av dem”. Dette er særlig myntet på dem som redder båtflyktninger i Middelhavet for da vil så mange flere forsøke seg på en fluktrute over havet. Sannheten er at flyktninger som lever i stadig redsel under de forferdeligste forhold i Libya ikke bryr seg om det finnes redningsbåter eller ikke, de vil bare bort med et håp om et bedre liv. De samme politikerne har lagt til rette for at livredde unge gutter sendes tilbake til fengsling og tortur i Afghanistan, et land som av FN regnes som ekstremt farlig og som Høykommisæren for flyktninger har sagt man ikke bør returnere til. Vi leser daglig om bomber og skyting også i Kabul som norske myndigheter anser som trygt. Jeg etterlyser litt menneskelighet innimellom alle prinsippene.

Hilsen Ragnhild som gleder seg til noen dager med de to barnebarna, tross alt.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg