Det vi opplever nå har vi aldri vært med på før. Selv så gamle som vi er, spanskesyken opplevde vi tross alt ikke. Men vi opplevde 2. verdenskrig. Thor-Øistein var 4 år da krigen startet og 9 år da den sluttet, Jeg ble født under krigen og husker bruddstykker fra krigsårene. Foreldrene mine var sterkt preget av krigen og derved preget den også sterkt min oppvekst. Det vi nå opplever er selvfølgelig noe helt annet, men det blir en slags uvirkelighet – dette at hverdagene våre er så helt annerledes.
Hvor lenge dette kommer til å vare vet vi ikke. Sannsynlighetene taler for at det kan bli en god stund. Det er vel mulig at de strengeste restriksjonene vil bli lempet på, når myndighetene ser at spredningen av virus går tilbake. Men reiseforbud vil vi nok oppleve ganske lenge, og kanskje vil det bety mindre utslipp, noe som er gode nyheter for klimaet. Er det vi nå ser en ønsket utvikling med tanke på klimaendringene? Og med økonomisk krise, massepermitteringer og nødvendigheten av store omstillinger må vi kanskje begynne å tenke annerledes. Kanskje kan dette være et puff i retning av det grønne skifte, en vei bort fra oljeavhengigheten og muligheten for at vår økonomi skal få flere ben å stå på? Jeg vet selvfølgelig ikke, men dette er tanker som kanskje nå brer seg i befolkningen. For det er helt voldsomt hvor mange flyreiser mange nordmenn foretar, det ser vi nå når ingen kan fly og flyselskapene har store problemer.
Vil de ukene og månedene vi har foran oss lære oss noe om å leve litt enklere liv? Litt færre restaurantbesøk og reiser, mer enkle gleder som en tur i parken eller i marka og ellers bøker og spill hjemme? Det vi i alle fall er i ferd med å lære er å være lojale overfor de råd og påbud myndighetene kommer med. Vi må lære at nå er det ikke våre individuelle løsninger som gjelder, nå må vi stå sammen for å hindre en enda større katastrofe. Det er ikke alltid like lett å forholde seg til påbud og råd som går på tvers av vår egen bekvemmelighet, men nå er det helt nødvendig. Vi nordmenn er individualister og liker ikke autoriteter, men nå ser det ut til at vi klarer å innse og bøye oss for at vi må ta ansvar for å beskytte oss selv og alle andre. Vi har en helsetjeneste som står på for å møte det som måtte komme – og dem går vi ut på verandaen og klapper for klokken 18.00 hver ettermiddag. Dessuten har vi en politisk ledelse som ser ut til å ha kunnet legge uenigheter og politisk spill til side for å lede oss gjennom denne krisen. Det skal vi være stolte av og takknemlige for. Så da gjør vi lojalt det de sier vi skal gjøre, vaske hendene, holde avstand og bli hjemme.
Hilsen Ragnhild som er heldig og kan gå på ski og andre turer sammen med Thor-Øistein
Politisk ledelse har klart å stå mer eller mindre samlet, det er bra. De fleste av oss lytter og etterlever også de rådene og beslutningene som tas, det er bra. Vi får tro at de som enda ikke forstår, snart vil gjøre det, det vil også bli bra.
Nå vet jeg ikke om dere fikk med dere dagens debatt på NRK1, men programmet opprørte meg, så nå skriver jeg det litt av meg😉.
I kveldens «Debatten» fikk en smittevernekspert fra OUS legge frem et syn som avviker sterkt fra den retningen myndighetene har valgt for smittevern. For all del, diskusjon er både riktig og viktig, men i denne fasen er jeg slett ikke sikker på at alle diskusjoner skal tas i full offentlighet.
Programmet var egnet til å skremme de som allerede er redde, gjøre andre som tror på de beslutninger som er tatt skremt, og ikke minst var programmet egnet til å så tvil om de bestemmelser de fleste av oss følger lojalt. Det er IKKE det vi som samfunn trenger nå.
Jeg er også i tvil om en enkelt kritiker burde fått så stor plass? Det var ikke tydelig for meg hvem, og hva hun snakket på vegne av?
Og så fikk jeg skrevet av meg det verste, roet meg litt, men jeg er fortsatt provosert.
Hilsen Merethe, som akkurat nå lever i selvpålagt karantene sammen med mannen i sitt liv👵🏻👴🏻
Hei Merethe
Jeg er såååå enig med deg – vi er enige med deg. Vi så ikke programmet i går, men så det i dag på nettet. Jeg/ vi er kjempeprovoserte. I denne situasjonen trenger vi absolutt ikke at noen skremmer livet av oss og forteller oss at myndighetene tar helt feil. Det vi trenger er samhold og lojalitet og tro på at helsemyndighetene gir råd ut fra det de har samlet av oppdatert kunnskap.
Jeg var på besøk hos en eldre kvinne (som også er syk) og det programmet hadde skremt henne så kraftig at hun hadde vondt. Slikt hjelper ingen.
Det er selvfølgelig lov å være uenig og diskutere ulike tiltak, men å fremføre en “ekspert” som dessuten ikke er ekspert på denne typen epidemiologi og smittevern, er lite musikalsk. At hun er både flink og veltalende og sikkert veldig kunnskapsrik skal ingen ta fra henne, men akkurat nå var det lite vellykket.
Hilsen Ragnhild som følger alle myndighetenes råd.
Hei Ragnhild og Thor-Øistein,
Ragnhild skriver kloke ord. Det man kan lure på er hvordan NRK/Fredrik Solvang velger ut en alternativ ekspert som formulerer seg så provoserende i en tid hvor enighet er viktig.
Som et “medlem” av risikogruppen med høy alder, kan man heller takke et samfunn som går til så drastiske tiltak for å “spare” hovedsakelig vår aldersgruppe for en viss – ukjent – overdødelighet.
Hilsen Per-Christian som arbeider med å strukturere en ny hverdag.
Hei Per-Christian
Vi har også lurt på det samme. Tror det er litt sensasjonslyst og kanskje en misforstått tanke om at flere syn skal komme til orde. Vi er enige med deg i at nå er samhold og fremfor alt lojalitet med rådene våre helsemyndigheter gir det viktigste. Dessuten, hun er nok ekspert på mye, men ikke på dette.
Hilsen Ragnhild som også driver med strukturering