Jeg har tidligere skrevet om hvor vanskelig det er og blir for de av oss eldre som hverken vil eller kan tilpasse seg dataalderen. Nå er vi kastet hodestups inn i en virkelighet hvor digitalt fellesskap og hverdagsliv er blitt en nødvendighet. Som Torgeir Waterhouse så treffende har sagt at det som myndighetene har brukt måneder og år på å få til, klarte et lite virus (ikke datavirus)i løpet av dager og noen små uker. Vi lærer oss å bruke digitale medier for å være på konsert, lese bøker og bestille kolonialvarer på døren. Vi holder kontakt med barnebarna på snapchat og telefon, gjerne med Facetime så vi kan se hverandre.
Vi har noen gode venner på vår alder som slett ikke har stått i front når det gjelder bruk av digitale plattformer. Nå i koronaens tid har de feiret digital 75 årsdag – fire gode venner (2 + 2) som spiser et godt måltid sammen – dvs ved hvert sitt bord i hvert sitt hus med facetime oppe på nettbrettet. Det gjelder å være kreative i en tid som denne. Selv så vi på lørdagsunderholdningen på TV sammen med et barnebarn på 11 år – også det via facetime.
Det er klart at vi ser frem til å møte barn og barnebarn ansikt til ansikt og kunne klemme hverandre skikkelig. Men når det ikke er mulig må vi finne andre måter å være sammen på. I dag fyller svigerdatter Marit 50 år. Under normale omstendigheter ville vi kommet innom, kanskje til litt bursdagskake og gratulert henne med en god klem. Nå drar vi til dem, med flagg, står utenfor med minst en meter immellom oss og synger bursdagssangen for henne (forhåpentligvis tåler naboene det). Ikke ideelt, men det får duge. Marit blir feiret ordentlig i kjernefamilien med presanger (også fra oss), festmiddag og 50 roser – slett ingen dårlig bursdag situasjonen tatt i betraktning.
Men så er det alle dem som ikke vil være på sosiale medier eller kan bruke facetime, skype og andre måter å være sammen på uten fysisk kontakt. Jeg håper noen av dem prøver seg, det skal ikke mer til enn en smarttelefon om man ikke har nettbrett eller PC. Vi lever i en digital verden, og koronaviruset har vist oss at det er en verden vi kan ta del i på en positiv måte og som kan være til hjelp i en ellers vanskelig tid.
Hilsen Ragnhild som er glad for at jeg har hengt sånn noenlunde med i dataalderen.
Nyttig kommentar! Selv er jeg med i en samtalegruppe på eldresenteret, som konverterte til en lukket Facebokgruppe, der vi fortsetter med planlagt opplegg. De fleste hadde Fb, men “brukte den aldri”. Det gjør vi nu!
Takk for hyggelig kommentar. Viktigere enn noen gang at vi bruker de mulighetene som dataalderen gir oss.