Vår familie har som tradisjon å feire dagen våre nærmeste ville fylt hundrede år hvis de hadde levet. (Vi har enda ikke opplevet at noen av våre besteforeldre eller foreldre har overlevet 100-årsdagen sin). Feiringen består av en familiesamling, flest mulig barn, barnebarn og oldebarn. Vi feiret min mormor Ebba Margaretha som ville fylt 100 år 3. juli 1990, på Bråtane og nå feiret vi mor som også het Ebba Margaretha 100-år 12. august, også på Bråtane. Vi var til sammen 29 med stort og smått. Noen av mors barnebarn og oldebarn kunne av ulike grunner ikke komme, men de fleste var der, fra de yngste oldebarnet som begynner på skolen i høst til vi tre barna som alle godt og vel har passert 70. Det var telt på plenen selv om været var meldt bra, og det var vi glade for da vi fikk et skybrudd ved kaffen og kakene. Heldigvis foregikk velkomstdrink, grilling og størstedelen av måltidet i strålende vær. De fleste oldebarna foretrakk trampolinen fremfor en lang bordseanse mens vi voksne hadde rikelig anledning til å oppdatere hverandre og glede oss over gjensyn. 

Hvorfor synes jeg det er så viktig å treffes på denne måten? Mor døde for 8 år siden, men hun lever sterkt i minnene våre. Barna mine kjente mormor og var veldig glad i henne, det samme gjelder barna til søsknene mine. Men ikke alle oldebarna kjente henne. Derfor var det fint å minne om hennes liv og fortelle små og store historier, små pussigheter som lever videre i familien. Alle de store oldebarna husker oldemor som en som var veldig glad i å lese høyt for dem og fore dem med godterier ettersom hun selv var en stor slikkmunn. “Det er alltid så koselig hos oldemor” pleide Helena nå 17 år å si og tenkte nok først og fremst på sjokolade og nøtter som sto fremme, men også på timer på oldemors fang med høytlesing.

For barnebarna var farmormor og morfarfar de som regjerte på Bråtane. Hver sommer var barnebarna på besøk alene med en venn/venninne eller to og to der de passet sammen i alder. Dette å ha barnebarn på Bråtane uten foreldre har vi forsøkt å videreføre med vår barnebarncamp. Når vi nå feirer mor på Bråtane er det helt naturlig ettersom Bråtane var hennes sted som hun arvet fra sin mor.

Mor var på mange måter en offentlig person, men for oss var hun umåtelig familiekjær og opptatt av at familien skulle ha det fint sammen. Vi feirer henne på den beste måten ved å ha en flott fest hvor vi riktig strikoser oss sammen, barn, svigerbarn, barnebarn, svigerbarnebarn og oldebarn. Jeg er sikker på at dette ville hun likt.