I går klokken 11.00 var det Norges 15 minutes of fame og kunngjøringen av hvem som får årets fredspris. Alle medier kunne fortelle oss at “verdens øyne er rettet mot Norge”. Selv om det betyr svært lite for Nobelkomiteen og ICAN vil jeg slutte meg til rekken av gratulanter. Prisen er ikke særlig kontroversiell, for alle er i mot atomvåpen, man er bare rykende uenige om hvordan nå målet om en atomvåpenfri jord. Det springende spørsmålet er så vidt jeg har forstått om vi skal starte en prosess ved et forbud NÅ eller om vi skal lene oss tilbake og tro på doktrinen om at så lenge alle parter i en konflikt (eller mange konflikter) har atomvåpen så vil ingen tørre å bruke dem. Dessuten sies det at vi gjennom vårt medlemskap i NATO er forpliktet til å stemme i mot alle forsøk på å innføre et forbud. Og slik blir prisen (heldigvis) kontroversiell, for ICAN står fast på forbudslinjen og det har nå Nobelkomiteen sluttet seg til og premiert.
For meg som en enkel sjel er det vanskelig å forstå at det er bedre å sitte på hver sin tue med de verste masseutryddelsesvåpen som finnes for å skremme hverandre fra å bruke dem, enn å starte en massiv nedrustningsprosess ved å stemme for et forbud. Det vektigste argumentet for motstanderne av forbud er at ingen av statene som har kjernevåpen har vært med på forbudslinjen. Kina, USA og Russland, for ikke å snakke om Nord-Korea, skremmer hverandre og oss så godt de kan. Vi har all grunn til å være redde, og slik vil det fortsette om ingen begynner med å si at nok er nok. ICAN er en organisering av alle gode krefter mot atomvåpen og de krever at noe skjer nå med bakgrunn i den humanitære katastrofen som inntreffer om noen, villet eller i vanvare trykker på knappen. Ingen aner hva en uforutsigbar president i USA kunne finne på, og vi, Norge, er livredde for å ikke tekkes ham. På den annen side er det et åpent og forferdelig vanskelig spørsmål hvordan temme røverstater som for eksempel NordKorea
I Dagsnytt 18 i går fikk vi alle argumentene for og i mot, samt de mest ekstreme fra FrPs representant som syntes prisen var farlig for verdensfreden. Det beste innlegget kom fra SV som rolig og saklig argumenterte for at Norge nå må gå i front for å starte den etterlengtete prosessen for en fredeligere verden. Hvorfor skal vi ikke kunne gjøre det uten å ødelegge vårt forhold til NATO. Og ja, vi kommer til å irritere Donald Trump, men det er vel vårt minste problem?
Gratulerer ICAN og gratulerer Nobelkomiteen som virkelig har gitt en pris i Nobels ånd.
Hilsen en tross alt optimistisk Ragnhild
Ha en fin dag😀