Gammel? Er alder bare tall ?

Dette blir litt om gamle gutter på tur. Om det å ha hell og flaks, om at det er like naturlig å være gammel som ung. Det er bare litt annerledes og det er andre utfordringer.

For noen dager siden stilte vi 6 av 7 mann med ski på Brovoll i Romeriksåsen. Sol, noen varmegrader og nykjørte løyper. En av oss hadde mer enn lovlig forfall. Vi andre, med  snittalder 80 pluss, hadde en rolig tur på vel 2 timer. Vi ble knapt svette på ryggen, tross endel høydemeter. Vi gikk i det vi kaller “prate tempo” og vi ble rimelig oppdatert om hverandre. Selvsagt kom vi ikke unna den gale Trump og vindmølle/vindgenerator parker som ødelegger (???) vår natur osv. Det høres svært seriøst ut, men både på turen og på overnattingshytta, ble det også tid til mer “eksistensielle” spørsmål. Flaks og hell med helsa og fysisk form var det første vi tok tak i. At vi fremdeles er i stand til å gå diagonalgang på flatene  og ikke for ofte går på tryne i utforbakkene, skyldes nok litt egeninnsats gjennom mange år. Men såpass ydmyke er vi, uten mye flaks og tilfeldigheter, kunne situasjonen vært en helt annen.

Den “fjerde alder” er en utfordring.

De 3 første fasene av menneskelivet er 1. Barndommen og ungdommen. 2. Det voksne livet. 3. Livet som eldre. Etterhvert er vi klar er vi klar over at livet som eldre kan fortsette i ganske mange år som gammel, dvs Fase 4. Befolkningen i Norge er nå ca. 5,3 millioner, hvor omlag 220 000 er 80 år eller mer. Er vi så heldige at vi har kommet så langt, er vi alle klar over at vi nærmer oss vekslingsfeltet for å gi stafett-pinnen over til neste generasjon. Sissel Gran har nylig skrevet en bok som handlet om “at inne i den gamle kroppen, er vi alle litt unge”. Uansett hvor begeistret jeg har vært og er for henne, hun stakkarsgjør de siste årene våre på en måte.

Hva synes så jeg om å se at sanden renner ut av timeglasset?

En av mine beste venner, ett par år eldre enn meg, står på og håper fortsatt på flere fine år med de han er glad i. Men, den dagen han dør, vil han gråte. “Det har vært et fint liv, men jeg vil savne dere alle”. Jeg håper at vi kan se på og akseptere, uten å bli for sentimentale, at ungdommens Fase 1, er like naturlig som alderdommens Fase 4. “Ord” gir holdninger, la oss slutte å snakke om at muskelkraften er elendig, jeg orker det samme som før, balansen er dårlig og hukommelsen er elendig. Kan vi ikke heller si at disse fenomenene har blitt litt annerledes de siste årene, og det må jeg forholde meg til. Kanskje jeg att på til, på for forskjellige måter kan påvirke de største utfordringene?

Hilsen Thor-Øistein som er fornøyd med sine snart 83 år (neste mnd.)

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg