Det er ikke helt enkelt å tro på et godt år når året starter med bomberegn over Gaza og harde kamper i Ukraina. Når skal disse krigerske mannfolkene ta til fornuft og sette seg ved forhandlingsbordet? Og her i det fredelige og gode Norge klager vi over at strømprisene noen timer noen dager når nye høyder eller at maten som vi skuffer i oss er dyr?
Dette ble på den ene siden en jul og nyttårsfeiring som vi alltid har hatt det, i alle fall etter at barna ble voksne og stiftet egen familie. Lille julaften med 19 barn, svigerbarn og barnebarn, julaften hos datter Kjersti, annen dag hos Jon og nyttårsfeiring med dem vi har feiret sammen med i nær 40 år + noen ekstra. Noen fine turer på bena, skiføret lot som kjent vente på seg, og fredelige kvelder i sofaen med bok og puslespill. Jeg må med skam bekjenne at det tradisjonelle adventspuslespillet jeg får av Kjersti, 24 poser med brikker – en for hver dag i advent – er jeg ikke blitt ferdig med. I år var det rett og slett for vanskelig. Siden 13ende dagen var i går og det fortsatt ikke er ferdig får jeg satse på 20nde dagen. På den annen side ble det en veldig annerledes jul som jeg var inne på i forrige post. Jeg må venne meg til å være alene og jeg må fortsatt bruke tid på å sørge. Selv om jeg har det bra, for det har jeg, så er sorgen der hele tiden med alle de små tingene som nå er så annerledes.
Ellers har jeg tatt opp arven etter mine foreldre som var avisomane. Hvis de var bortreist en uke leste de alle avisene fra den uken når de kom hjem. Så gal er ikke jeg, men med helukeabonnement på to aviser og lørdags Klassekampen blir det endel aviser. Fredelige dager med mye inneliv gir også plass til bøker, heldigvis.
Lørdag som var hadde både Aftenposten og Klassekampen lange artikler om kosmetisk kirurgi. Det gjør meg en blanding av trist, lei meg og sint. Trist og lei meg fordi unge og middelaldrende kvinner er så lite fornøyd med utseende sitt at de bruker store summer og utsetter seg for smerte og ubehag for å få et utseende de tror vil gjøre dem lykkeligere. Sint fordi dyktige kirurger i stedet for å bruke sin kompetanse i det helsevesenet vi trenger og som alle skal kunne benytte nærmest gratis, forstørrer pupper og løfter ansikter og rumper hos ellers helt friske kvinner, for det er flest kvinner selv om noen menn også er ute på den galeien. Rekonstruksjon av bryst etter kreft f.eks. har lange ventelister mens plastisk kirurgene forstørrer normale, friske pupper i det private helsevesenet. Hvor er idealismen og hva ville Hippokrates sagt?
Godt nytt år til dere alle, til følgere og dere som dumper innom ved et tilfelle.
Hilsen Ragnhild som sikkert kommer til å ha mye å irritere seg over også i 2025.
Det er alltid noe å irritere seg over og være sint og lei seg for. Men håper at 2025 kan bli et godt pr selvom… og ja man må bruke tid og tanker på å sørge, må være rart og så annerledes å fortsette når dere har hatt så lang tid sammen. Godt nytt år til deg hvertfall
Takk Maiken – og enig i at vi må håpe for 2025 tross alt som skjer i verden. Godt nytt år til deg og