For noen uker siden fikk jeg en utfordring fra datter Gry via Facebook om å legge ut bilder av bokomslag fra bøker som har betydd noe for meg, en bok hver dag i syv dager. Senere har jeg sett at det er mange, først og fremst kvinner, som har fått tilsvarende utfordringer. Poenget har vært å vise frem bøkene uten kommentarer eller omtale for å fremme leselyst og leseglede og kanskje også støtte de offentlige bibliotekene. Dette har ført til at mange forskjellige bøker er blitt vist frem, noen som jeg har lest og hatt glede av, andre som jeg kunne tenke meg å lese.
For meg ga utfordringen fra Gry et puff til å kikke i bokhyllene våre og finne frem de bøkene som jeg aller helst ville vise frem. Resultatet ble imidlertid at da de syv dagene var over satt jeg igjen med mange flere enn syv bøker som jeg gjerne skulle vist frem til vennene mine på Facebook. Når jeg har sett hvor mange som har fått og tatt utfordringen om å vise frem bøker de liker uten kommentarer ser jeg hvor mye forskjellig og så mange spennende bøker som er blitt lest og som den som legger ut har likt. Det dreier seg om i all hovedsak kvinner, (Thor Øistein ble utfordret av søster Bente og fulgte lojalt opp i noen dager, men ga seg da jeg sluttet å minne ham på det). Det er et ubestridelig faktum at kvinner er i flertall når det gjelder å lese bøker, Thor- Øistein er et hederlig unntak – han leser mye skjønnlitteratur, for ikke å snakke om barnebarnet Kaspar som sluker 3-4 bøker i uken.
Dette er den første og den siste boken jeg viste frem. Forsoningen er boken jeg aldri glemmer og The golden notebook – en ikonisk bok for feminister på 60 og 70-tallet, utgitt i USA 1962, Det var stevnemøte med glemte år å hente dem frem.
Søndag er det morsdag – og hva har det med leselyst å gjøre? Jo, jeg fikk en melding fra Norli om at det nå er morsdag og her er bøkene mor vil sette pris på. Ikke et (veldig) vondt ord om Lucinda Riley og Jojo Moyes, men det var altså de som toppet e-posten jeg fikk med gode morssdagsforslag. Hvis jeg ville gå videre nedover så var det i sannhetens navn noen andre forslag også – litt krim og litt annet som jeg godt kunne tenke meg å lese. Men hovedbudskapet fra Norli var å pushe feel-good til mor, akkurat som kjedebokhandlene har den type litteratur i stabler lett tilgjengelig mens man må lete og spørre for å finne frem til annen litteratur. Gjett hva som er enklest for den som skal raskt innom for å finne en gave til mor.
Det er en undervurdering av kvinner og leselystende kvinner først og fremst å tilby dem enkle og lettleste b.øker Selvfølgelig helt OK underholdning, men hva med å prøve å gi oss kvinner noe å strekke oss etter i stedet for bare ren underholdning. For kvinner leser og slett ikke bare feel good.
Hilsen en litt irritert Ragnhild
