Ja vi har grunn til å være redde når ytre høyre stormer frem i land vi ellers liker å sammenlikne oss med. Heldigvis er det fortsatt noen som står i mot.
Vi sitter og ser på NRK-dokumentaren “Last – jøder”. Dokumentaren viser oss ikke noe vi egentlig ikke visste fra før av, men som vi nok har skjøvet litt fra oss. Det er for ubehagelig å ta inn over seg. Men vi må ta det inn over oss – spesielt nå når nynazistiske bevegelser stormer frem over hele den vestlige verden. På en stillferdig måte, ved bruk av tidsvitner, sannsynligvis den siste muligheten til å høre dem som opplevde norsk holocaust på kroppen, fortelles en meget mørk side av norsk historie. Vi hører og ser norske nålevende jøder som var barn i 1940 – 45, vi hører lest fra boken “Det angår også deg” av Herman Sachnowitz, en av de få norske jødene som kom tilbake etter deportasjonen i 1942, og vi ser bilder av de mange unge og gamle som ble deportert til dødsleirene i 1942 og aldri kom tilbake.
Det som kanskje gjør størst inntrykk utover de mange grusomme skjebnene er hvor delaktig og uten å stille spørsmål norsk politi var under planlegging og utføring av deportasjonen i 1942. Hovedmannen i planlegging av deportasjonen var den norske politiinspektøren Knut Rød som utrolig nok på frifunnet for bistand til fienden i to lagmansrettdommer i 1946 og 1948. Dette kommer jeg tilbake til.
Når vi sitter og følger med på dokumentaren må vi stille oss de meget nærliggende spørsmålene om hvordan nazistisk og ytre høyres tankegods har kunnet få slik gjennomslag i Europa og USA nå mange og 80 år etter nazistenes herjinger i Europa og også i Norge. Vi har fått regimer langt til høyre og nær nazistiske i Italia, Ungarn og Polen, og i Sverige er Sverigedemokratene med en brun fortid blitt det største partiet på høyresiden. I Israel ser det ut til at et ytre høyre og rasistisk parti blir del av en ny regjering. Her må sies at det norske Fremskrittspartiet er langt fra å ha nazisympatier, vi er foreløpig forskånet fra å ha et slikt parti med stor nok oppslutning til å få plass på Stortinget.
Hva foregår i hodene til ungdommene som marsjerer i Norge, Sverige og Danmark under nazistiske symboler og kaller seg Den nordiske motstandsbevegelsen? Hvor langt skal ytringsfriheten drives når de ikke blir bøtlagt pga sine hatefulle ytringer mot en gruppe mennesker, jødene, men fordi de ikke har søkt om lov til å fremme hatefulle ytringer? Juridisk er dette riktig, men er det etisk forsvarlig?
“Ingen har funnet å beklage utfallet av de kyniske verdiavveiningene som ble gjort i Knut Rød saken. Kanskje er det på tide nå?” Dette skriver jurist og tidligere Stortingsdirektør Hans Brattestå i en kronikk i Aftenposten i 2014. Han skriver videre at hovedbegrunnelsen for frifinnelsen var Røds “gode gjerninger” og “tjenester overfor motstandsbevegelsen1943-45”. Hans delaktighet i de grufulle forbrytelsene mot de norske jødene ble lagt i vektskålen og funnet for lett. Etikken i denne vektleggingen er mer enn tvilsom. Arbeid for motstandsbevegelsen etter delaktighet i jødedeportasjonen kunne vært formildende omstendigheter ved straffeutmålingen, ikke grunn til frifinnelse.
Vi er nå inne i en tid med juridiske beklagelse. Riksadvokatens beklagelse overfor Viggo Kristiansen har versert i alle kanaler. Da passer advokat Jan Tennøes kronikk i Aftenposten i går godt: “Av de store justismordene gjenstår nå bare Torgersen-saken”. Her går han igjennom de to viktigste bevisene mot Torgersen, tannbittbevis og barnålbeviset og viser hvordan de bevisene med moderne metoder er vist å være helt grunnløse. Kanskje på tide at saken gjenopptas? Sist den ble søkt gjenopptatt i 2017 og nektet gjennopptakelse i 2021, var det til gjenopptakelseskommisjonen med Siv Hallgren som leder hvor 2 av 3 gikk imot gjenopptakelse og en av de to var Siv Hallgren. Flere kommentarer unødvendige – jeg prøver å henvende meg til mine juristvenner, men det er nytteløst. Håper de, vennene tilgir meg. For som å si det med Janne Kristiansen, leder av Gjenopptakelseskomiteen forrige gag det ble søkt og Torgersen fortsatt var i live: Medisinen kan si hva den vil, her gjelder jussen. Jurister med tunnellsyn.
Hilsen Ragnhild, opprørt som vanlig.
Ytringsfriheten må være lik for alle, hvis ikke kan det ikke kalles ytringsfrihet. At noen tolker en ytring for hat er ikke grunn nok til å nekte noen å ytre seg. OM noen tolker et par av setningene i innlegget ditt her som hatytringer, skal du da nektes ytringsfriheten? Klinger ikke godt i mine ører ihvertfall. Men enig i at hat må bekjempes, ideologier som nazisme og islam trenger vi ikke. Nok en gang et bra innlegg fra deg/dere 👍🏾
Jeg er enig med deg, men ettersom hatefulle ytringer er straffbart på visse betingelser prøver jeg å reflektere over hva som er hatefullt.
Veldig bra utgangspunkt 😜👍🏾
Ytringsfrihet er en rett vi har til å ytre oss, det er ikke en plikt. Du har rett til å brenne Koranen, men ikke en plikt. Du har rett til å rope ondskapsfulle slagord, men ikke en plikt.
Jeg frykter at om vi ikke snart tar den viktige diskusjonen om hva vi vil skal ligge i ytringsfriheten og hva som er hat, så kan vi ende opp med krav om mye sterkere sensur, eller frislipp av direkte hat og ondskap.
Jeg tror vanlige folk kjenner forskjell, men de ytterliggående hatfremmerne utnytter at vi ikke er i stand til å sette ned foten.
Synes Merethe her har en svært god kommentar på et viktig innlegg!
Det er jeg veldig enig med deg i, Maiken.