Den siste uken har vært preget av to avstemninger i Stortinget, avstemninger med mye oppmerksomhet både i de tradisjonelle mediene og i sosiale medier. Det dreier seg naturligvis om oppdatering av bioteknologiloven og om å hente mindreårige ut fra flyktningeleiren i Moria. Vi kjenner nå resultatet, mern det er fristende å skrive litt om prosessene vi har vært vitne til.
Det har lenge forundret meg hvordan enkelte politikere synes å mene de besitter den hele og fulle sannhet om hva som er rett og galt. I ukene som førte frem til avstemning om bioteknologiloven ble det enda tydeligere hvordan noen mente å være mer etisk bevisste og ha en høyere moral enn andre, spesielt enn de som tenkte annerledes. Da det smertefulle nederlaget var et faktum, at det ble en liberalisering av loven, kunne vi høre hvordan den bitre pillen ble svelget. Med knekk i stemmen kunne den tapende part fortelle oss at nå gikk vi mot et samfunn uten høyere moral og etisk ansvar, et samfunn som setter menneskerettene på spill.
Det er selvfølgelig helt i sin orden at noen mener at deres syn er det eneste rette og alle andre tar feil. Men det er ganske drøyt å stemple politiske motstandere som amoralske og uten omtanke for kvinner og barn. At kvinner selv er best egnet til å vurdere sin livssituasjon er for disse herrene (for det dreier seg hovedsakelig om herrer) uvesentlig. At Norge har hatt den strengeste bioteknologiloven av land vi ellers sammenlikner oss med er i følge dem riktig og helt i sin orden. En liten andel av Norges befolkning vet mye bedre enn alle andre hvordan et slikt lovverk skal utformes og forvaltes.
Og nå kommer jeg til spillet – for dette har vært et grovt politisk spill med kvinner og barn i potten. KrF fikk vetorett i Granavoldenerklæringen og ettersom det ikke ble noe av Ernas fisketur med abortloven på kroken, har dette vært den eneste mulighet for en blank seier til KrF. Alle vet at det er flertall både i befolkningen og i Stortinget for de endringene som nå er blitt lov. Men spillet fortsatte og Høyre som egentlig har programfestet eggdonasjon måtte stemme med sin mikroregjeringspartner. Spillet gikk videre da Regjeringspartiene fikk føle partipisken og Granavoldpisken mens alle andre ble oppfordret til å stemme etter sin overbevisning. Forstå det den som kan. Noen sier at politikk er det muliges kunst – i dette tilfelle ble det ganske umulig å forstå. Men heldigvis gikk det som det gikk og de eneste med besittelse av høy moral måtte se seg slått av dem de karakteriserte som lite etisk bevisste.
Jonas Gahr Støre sa det omtrent slik: Det er ingen (les KrF) som kan påberope seg de eneste med moralsk ansvar.
Når det gjelder barna i Moria er det bare å gråte over regjeringens unfallenhet. Alle vet at noe felles EU-initiativ kommer ikke og innen 8-10 land har hentet ut mindreårige har enda flere dødd av underernæring, sykdommer og vold. Men regjeringen kan nå skjule seg bak at de har satt døren på gløtt. Snakk om manglende etisk bevissthet.
Hilsen Ragnhild som er glad for Stortingsvedtaket om Bioteknologiloven