Mange timers flytur inviterer til lesing og soving. Slik ble det på flyturen med Norwegian fra Gran Canaria. Måneds-magasinet presenterte bla endel sprekinger godt opp i årene. Den spreke damen på bildet er finsk. Gått litt på skøyter hele livet, men først etter at hun ble enke startet hun for 8 år siden med å ta instruksjon i kunstløp. 76 år gml, er hun på isen mange timer i uken. Hun trener sammen med mange og hun konkurrerer! Nestemann er fransk og er 106 år gml. Han trener på sykkel hver dag og hans pers er 22 km på 60 minutter. Også har vi svømmeinstruktøren på 85 og fallskekrhopperen på 86 som hopper flere ganger i uken. Og slik kan vi fortsette, de fleste av oss kjenner sikker noen eksepsjonelt spreke.
Er det noen fellesnevner for denne gruppen?
Ja, jeg tror det. Alle synes det er moro. Det er moro å være aktiv sammen med andre. Det er fortsatt fint å oppleve at vi kan mestre ting og kanskje lære nye ferdigheter også. Selv om vi stiller mindre krav etterhvert sier mange at det å kjenne at kroppen fremdeles “spiller på lag med oss, kjennes fint.
Men alle oss vanlige da?
Magasinet kunne også fortelle at ett nytt arbeide fra Mayo klinikken kunne vise at 65-80 åringer som trente intervaller økte oksygen opptaket i snitt med 17 prosent. Ett arbeide fra 2015 viste at løfting av vekter 2 ganger i uka reduserte sjansene for plutselig død betraktelig. Men er dette i tankene våre daglig.? Min venn Johan Kaggestad sier han er selvoppnevnt president i “Foreningen mot 4×4 minutter intervaller”. Kan han som trener i toppidretten mene det? En ting er at vettløs intervalltrening har tatt knekken på mang en lovende idrettskarriere. En annen ting at slik systematisk plaging av mosjonister er unødvendig!
Hva motiverer meg for å være i bevegelse?
Hovedmotivasjonen er at det kjennes godt å bevege seg. Jeg vet også at ved det øker sjansene for ett videre aktivt liv. Jeg prøver å opprettholde muskelstyrken, jeg går tur (også snart med ski på bena) alene og sammen med noen, men bestandig med bikkja. I bakkene prøver jeg å gå på litt så det dunker i brystkassa. Det kjennes også godt. Husk, det er den treningen du gjør her og nå som er den viktigste.
Hilsen Thor-Øistein som ikke bestandig “gjør” , men prøver å gjøre.
