Jeg slo mitt første golfslag for snart 30 år siden. Jeg forsto ganske snart at jeg ikke var noe stort talent. Tiltross for endel trening, ble det aldri de store fremganger. Etterhvert har det blitt mest seniorgolf i Bærum. 50-60 gubber møtes hver onsdag i Bærum for turneringsspill. 18 hull og 4-5 timer med hyggelig karer er en god hverdags-opplevelse. Ett par ganger i løpet av disse årene har jeg vært på “pallen”. En vanlig runde for meg pleier å være noen gode hull og noen brukbare slag, men alt i alt, dårlig stabilitet.
Og så til forrige helgs opplevelse. Jeg ble klubbmester på 9 hullsbanen til Gumøy golf i Kragerø-skjærgården. Banen er 20 år gammel og knapt 200 medlemmer synes at banen er en liten perle. 50 kvinner og menn, fra 83 til 14 år stilte opp i turneringen. Plutselig slo jeg rett frem og passelig langt og ballen endte raskt opp i koppen/hullet på greenen. Bare 36 slag og 22 poeng var rimelig bra og det var nok til å få pokalen. Var gamlingen i løpet av de siste ukene blitt en god golfspiller?
Ja, la oss se litt nærmere på det. Jeg fikk selvsagt høre at “alder er bare ett tall. På noen måter er det nok riktig, men på de de fleste områder feil. Jeg kan ha noen tanker og ideer om at livet fortsatt er uten begrensninger, men heldigvis ser jeg realitetene ganske raskt. Som gammel mann går alt litt mer langsomt, muskelstyrke, balanse og koordinasjon er annerledes. For meg er det galt å si at den er dårligere enn i yngre år. Nå er den tilpasset en gammel mann og jeg er fornøyd med det. Holder helsa videre noen år, håper jeg at noen ferdigheter beholdes.
Så litt til golfen igjen. Jeg hadde rett og slett en god dag med mye flaks og hell. Det eneste jeg kanskje gjorde annerledes enn de andre var at jeg prøvde å gjøre alt enkelt. De store gutta (for all del kvinnene også) som virkelig tar golf alvorlig, har anledning til å ta med seg 14 køller på banen. Jeg begrenser meg til 7 og de er for meg de jeg synes er lettest å bruke. Kommer så dette til å gjenta seg? Kommer jeg til å fortsette suksessen? Neppe og knapt nok det. Jeg vil fortsatt glede med over noen gode slag og ergre meg grønn over ballene som til skogs. Men håpet om litt bedre tekniske ferdigheter som jeg har hatt i alle år, vil fortsatt være der.
Pokalen med inngravert navn skal stå på hylla og minne meg om en morsom og uventet dag.
Hilsen Thor-Øistein
Gratulerer, så gøy! 👍💐
Hyggelig at du leser, Hilde.
Gratulerer for det første, men også dette. Jeg synes det er så viktig å holde på med det man synes er gøy så lenge det går. Det er ikke slik at alle eldre «bare» må gå tur, selv om det sikkert også er fint. Den som ønsker litt mer action, og jeg tar med golf der, må ikke slutte med mindre helsa setter en stopper.
Foran vår gjeng i basketball er det en gruppe menn på 70 til 85 år som spiller det samme. Det er så gøy å oppleve.
Stå på videre!
Takk for kommentar, Mette, helt enig med deg. Stå på videre du også.
Kjære Thor-Øistein
Jeg blir så glad av å lese innlegget ditt. Du er så herlig lite høytidelig på egne vegne. En skikkelig glad-gutt som simpelt hen koser seg med det livet har å by på. På den listhøyden dagen idag gir.
Takk skal du ha.
Fyll pokalen med vin og ……skål.
God sommer videre og hil sin kjære Ragnhild.
Takk for hyggelige ord. Jeg er heldig. Ragnhild hilser. Hils din kjære fjell- mann fra meg