En spennende ettersommer!

Denne sommeren gir seg ikke. Fortsatt varme dager med noen sprutende regnskurer! Det inviterer til fine turer i skogen, ikke lange, og nå med staver i hendene. I gamle dager hadde vi barmarkstrening med sprettende skigang i motbakke med staver. Det var effektivt og et bra grunnlag for å komme noenlunde helskinnet gjennom vinterens Birkebeiner. Dette er omlag 40 år siden og idag er det andre grunner til at vi har kjøpt regulerbare, teleskopstaver. Vi får bedre balanse og vi snubler ikke så lett i kupert terrenget. Ja, tidene forandrer seg og vi med dem.

Thomas Hylland Eriksen (60 år) har skrevet så mange bøker at han selv har mistet tellingen. Han har vært en viktig samfunsdebattant. For noen dager siden ble han intervjuet i dagspressen i forbindelse med utgivelse av ny bok, “7 meninger med livet”. Han har prøvd å sammenfatte dette på 200 sider. For noen år siden ble han alvorlig kreftsyk og var døden nær. Behandlingen har vært vellykket og han har nå et godt liv. Han siterer ikke all verdens filosofer men prøver å fortelle om sitt eget liv. Ikke noe påfallende at journalisten mer eller mindre presser han til en slags sammenfatning. Og det ble: “Prøve å leve i forpliktende relasjoner til andre og annet”, dvs. menneskene våre, dyr og natur ! Han sier også, “meningen er selve livet”.  Jeg skal ikke tolke dette videre, men fortsette å tygge på utsagnene.

Tre bisettelser på 10 dager gjør også sitt på alle måter. Tre venner er borte. Kirkesermoniene bar preg av at vi minnet gode liv. Selvsagt trist å miste noen, men mange minner lever videre.

En gang i måneden har 4 gamle leger lunsj på Palmen. To av oss var med fra starten for vel 15 år siden. Noen faller fra, men nå har vi fire gjenværende stor glede av de regelmessige møtene. Aldersspennet er fra 89 til 84. Selvsagt blir det prat om gjensidig helse, tildels probematiske ting, men vi er fremdeles der at praten dreier seg om alt verden er opptatt av idag. Kulturopplevelser er nok det mest inspirerende for å planlegge høstens aktiviteter for oss.

Vi husker litt dårligere, hørselen krever tildels hjelpemidler, vi går dårligere og vi medisineres på forskjellig vis. Vi prater høyt, vi skratter og ler og noen ser på oss med undring. Vi tas hånd om av servitør Anita som har fulgt oss hele veien og har lovet å stå løpet ut, så lenge vi holder. Hun kunne pensjonert seg i sommer. Jeg sier ikke mer.

Hilsen Thor-Øisten

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg