I oppveksten var det stadig formaninger om det som kunne være farlig når vi badet. Som feks. “Vent 2 timeré etter middagen, ikke svøm for langt ut, ikke hopp uti vannet hvis det kan være for grundt, osv.” Alt var godt ment, men det kunne være litt i overkant forsiktig.
I Aftenposten leste jeg forleden at eldre stadig har dårligere svømmeferdigheter. Veldig få gamle var i stand til å svømme 200 meter. Og det skyldes at selv om vi kan svømme, praktiserer vi ferdighetene for sjelden. Mange gamle har heller ikke styrke og kondisjon til å svømme mer enn noen få tak. Hva har så dette ført til ? Stadig flere av oss gjenfinnes i statistikken over druknete nordmenn.
Uten å skremme noen fra et deilig dukkert, må det være greit med noen forholdsregler. Vær forsiktig hvis du ikke føler deg i brukbar form, har hjertesykdom med labilt blodtrykk eller dårlig kontrollert diabetes, osv. Er vi i tvil om en tur ut i vannet er bra for oss, gå sammen med en som er støere enn deg selv.
Jeg håper bildet av Ragnhild som morgebader i Akerselva er med oss idag. Jeg er med og står ved elvebredden. Hun har badesko på beina, elvebunnen er ujevn og det kan være glass-skår der. Hvis noe skjer med åttiåringen i vannet, er jeg nok litt i villrede om hvor nyttig jeg kan være, litt ustø og relativt nyoperert i ryggen. Men jeg var klar til å trå til, i hvertfall.
Men for å være klar. Forsett å være aktiv i vannet, den viktigste forholdsreglen er: Bad ikke alene!
Noen eldre svømmer regelmessig året rundt. Jeg tenker da ikke på de få isbaderne som finnes. Jeg kjenner flere som et par ganger i løpet av uken går til svømmehallen om vinteren for å trene. Kanskje den mest skånsomme treningsforhormen som finnes. Muskelstyrke, kondisjon og bevegelighet trenes uten for store belastninger på en aldrende kropp. Dessuten har vi lagt et bra grunnlag for å tåle sommerbadingen.
Thor-Øistein ønsker alle mange gode sommer-dukkerter videre. Vi gir oss ikke!
Takk for hyggelig innlegg.
Svømming har alltid vært min favoritthobby og fint å gjøre det sammen.