Mestring har med hvordan vi greier å håndtere oppgaver og utfordringer i livet. Nå har jeg tenkt å drodle litt rundt dette når jeg er 87 år gammel.
Etter at vi ble to år gamle, er det å gå det mest selvsagte i livet.Nå ser jeg at slik vil det sansynligvis ikke være i fremtiden. I etterkant av et par snublinger og fall, har ikke beina fungert optimalt. Det kan variere fra dag til dag, men det er en endring. Jeg er ustø og automatisk velger kroppen et langsommere tempo. Er det trapper velger jeg å sikre meg med å holde i gelenderet. Jeg husker at far på sine eldre dager tok frem en arvet spaserstokk. Nå er sirkelen sluttet. Fem år yngre bror fant frem en fin skotsk stokk som han hadde observert kunne være nyttig for meg. Og det har den vært, men heldigvis ikke hver dag.
Men noe må selvsagt kunne gjøres for å reversere forfallet !? I alle år har jeg jobbet med mennesker i alle aldre hvor bevegelse har vært viktig. Det har vært i idretten for å bli veldig god og det vært etter all verdens skader for rehabilitering.
Det er godt å vite ar kroppen er trenbar livet ut. Balansen vår er avhengig av en brukbar såkalt propioseptiv sans. Enkelt prøvd fortalt, små signaler fra føttene, skal “fortelle” hva musklene bør gjøre for at vi skal holde oss oppreist. Denne egenskapen blir kraftig redusert med årene og er lite trenbar. Jeg må rett og slett styrke muskulaturen rundt anklene, i legger, lår og rumpe. For ikke snakke om kjernemuskulaturen, dvs både den indre og ytre muskulatur i rygg, mage og bryst. Dette kan delvis kompensere den dårligere balansen. Turer i ulendt terreng kan være god og hyggelig hjelp i tillegg.
Mange greier dette uten nærmeren veiledning. Hjelp fra fysioterapeut eller fra instruktør på treningsinstitutt, kan gi god bistand.
Men dette var ikke ment som en katastrofebeskrivelse. En time eller to tur i skogen med kjepp og en tålmodig Ragnhild er like bra for kropp og sjel som tidligere. Og en langsom tur på 9-hullsbanen med vennen Anders er fortsatt veldig hyggelig.
Konklusjon, gleden av å mestre de ferdighetene som fremdeles er der, er tilstede.
Fortsatt god sommer fra Thor-Øistein som fortsatt vil stå på
